Planteartene blåbær, tyttebær og røsslyng spiller svært viktige roller i nordlige økosystemer. Disse tre artene fra lyngfamilien (Ericaceae) er vanlige i våre skoger.
Blåbær er den vanligste arten som krever middels næring og lys. Røsslyngen vil gjerne ha mer lys og krever lite næring, mens tyttebær kan vokse nesten overalt. Sammen med andre lyngarter dekker de ofte mye av feltsjiktet i barskogen.
Deres store utbredelse samsvarer med betydningen deres: De er en del av kostholdet til flere skogsdyr som brunbjørn, tiur og smågnagere, samt pollinerende insekt og sommerfugllarver.
Disse plantene er også representert i stor utstrekning i dietten til hjortevilt: I Sverige kan de utgjøre opptil 70 prosent av dietten til elg, og er tilsvarende til stede i dietten til rådyr, hjort og dåhjort.
Selv om de tre lyngartene finnes i rikelig monn i skogene våre, er det vist at de har gått tilbake i løpet av de siste 50 årene. I Nord-Sverige har dekningsgraden til lyngartene gått ned med omtrent 15 prosent, men det i sør har gått ned med så mye som 50 prosent. Lignende trender er registrert i Finland.
Påvirkes av skogbruk
Det er flere grunner til denne nedgangen. Årsaksbildet er påvirket av både klimaendringer, økt luftbåren nitrogenavsetning, endringer i arealbruk, og – den mest sannsynlige årsaken – endringene i skogens økosystemer på grunn av overgang til mer intensivt skogbruk:
For å få høyere inntekt har trenden i det moderne skogbruket vært å lage monokulturer. Dette er skog der alle trær har samme alder, er av samme art, og der skogen er plantet så tett som mulig og høstes samtidig.
Valget av treslag i Sverige er dominert av furu og gran. Disse to artene gir likevel ikke identiske forhold for vegetasjonen som vokser under dem: I bestander med lik tetthet, er granfeltene betydelig mørkere enn furubestandene. Det innebærer at granfeltene ikke byr på de mest ideelle forholdene for lyng når det kommer til å vokse, ettersom disse krever lysåpne skoger for å trives.
Beiter mer furu når lyngen forsvinner
Nye studier fra Sverige har vist hvordan bærlyng potensielt kan dempe og forhindre skogskade. Når flere hjorteviltarter lever i samme område i høye bestandstettheter, blir konkurransen om matressursene høyere.
Dersom det samtidig blir mindre lyng på grunn av tettere skoger, så vil elg redusere beitinga på lyng og heller livnære seg mer på furu – noe som forårsaker større skogskader. Det er også vist at hjort i Sør-Sverige gnager mer bark i granbestander der det er lite lyng.
Bredt studie på fem breddegrader
I mitt doktorgradsprosjekt ved Institutionen för sydsvensk skogsvetenskap i Alnarp tok vi sikte på å undersøke lyng som vokser under ulike forhold i skogen. Vi sammenlignet skogsområder med ulike blandinger av furu og gran som hadde variasjon i alder og jordsmonn.
Vi ønsket å vite hvordan tettheten i trekronene påvirker den tilgjengelige biomassen hos lyng i underskogen; hvor mye vokser lyngen årlig, deres morfologiske egenskaper, og til sjuende og sist om skogstypen også påvirker kvaliteten som mat for hjortevilt.
For å få svar på disse spørsmålene, gjennomførte vi feltundersøkelser der vi målte tilgjengelig lyng i 103 skogsfelt, fordelt på fem steder på ulike breddegrader i Sverige. Vi registrerte lyngens dekningsgrad, biomasse, årlige vekst, samt plantehøyde og antall grener. I tillegg samlet vi inn planteskudd der vi imiterte hvordan hjortevilt ville beite på dem, for så å analysere den ernæringsmessige sammensetningen.
Mindre beite, men mer utsatt for nedbeiting
Våre resultater viste tydelig at biomassen til lyng ble negativt påvirket av tretettheten i skogen. Trenden var sterkere i grandominerte bestander enn i furudominerte bestander.
Vi målte også andelen av planten som kan regnes som fôr for hjortevilt (definert gjennom å måle tykkelsen på stengler der vi observerte beitespor fra hjortevilt). Det ga en konklusjon om at lyng i granskog er mindre, men at en høyere andel av biomassen der kan betraktes som fôr.
Dette betyr at i granskog har vi totalt sett mindre biomasse av lyng. Men av den lyngen som finnes der, kan en høyere andel beites av hjortevilt. Dette gjør lyngplantene enda mer sårbare for nedbeiting.
Tett skog gir mindre vekst
Lyng er klonale arter: Enkeltindivider vokser og sprer seg ved å lage nye kloner (avleggere), som er forbundet gjennom underjordiske røtter (rhizom).
Individer av disse planteartene kan leve i mange år. Bortsett fra å skape nye avleggere, fortsetter de også å vokse årlig gjennom nye tilvekster på tidligere års skudd.
Ved å analysere vekten av de nye skuddene som ble produsert i løpet av sommeren, var vi i stand til å sammenligne hvordan forskjellene i skogbestander påvirket veksten.
Samlet sett fant vi at en økning i skogtetthet og i grandominans, gjennomgående ga negativ effekt på lyngens nye vekst. Dette stemmer overens med at tettere og mer grandominerte skoger er mørkere og gir dårligere vekstmiljø for disse plantene.
«Double trouble» i dårlig lys
Som vi forventet, fant vi også ut at den ernæringsmessige kvaliteten til blåbær og tyttebær var påvirket av tettheten i trekronene. Sammenlignet med åpne og furudominerte skoger, inneholdt buskene i tette granskoger mindre sukker og stivelse, men mer protein.
Interessant nok betyr dette at lyng i granbestander ernæringsmessig har en sammensetning som mer ligner det makronæringsmålet som elgen sikter mot når den selv velger diett, både ifølge eksperimentelle studier og observasjonsstudier. Det kan bety at de er mer attraktive for elgen, og kanskje også annet hjortevilt.
Det kan bety at lyng som vokser i granskog er i «double trouble»: Ikke bare sliter de med dårlig lystilgjengelighet for å utvikle biomasse. De er også mer sårbare for beiting, både på grunn av ernæringsmessig kvalitet og fordi en høyere andel av biomassen er spiselig for hjortevilt. Foreløpig er dette bare hypoteser, men det er kjent at planter som vokser under gode lysforhold tåler beiting bedre.
Gir modeller til skogbrukets støttesystemer
Våre resultater viser hvordan skogstrukturen har innflytelse på både mengde og kvalitet av lyngartene. Spesielt har dette gitt ny og verdifull informasjon om tilstanden til lyng som vokser i grandominert produksjonsskog, som er svært vanlig i Skandinavia.
Oppsummert kan vi fastslå at i skyggen av grana er det en langt lavere biomasse av lyng med lavere årlig vekst, og som har en annen ernæringsmessig kvalitet enn lyngen som vokser i furufeltene.
Med funnene våre er vi videre i stand til å lage modeller som kan brukes av skogbruket for å bestemme mengden av lyng som vokser i en barskog. Dette vil ikke bare forbedre estimatet av tilgjengelig fôr for hjortevilt i den enkelte skogsteig, men også av potensielt fôr på landskapsnivå. Basert på slik modellering er det mulig å estimere skogens bæreevne og ta beslutninger som støtter sunne hjorteviltpopulasjoner.
Ønsker å teste på store datakilder
Foreløpig har vi satset på å implementere denne kunnskapen til bruk for skogs- og viltforvaltere. Biomassemodellene som vi produserte, ga samsvar mellom biomassen til de tre lyngartene og våre egne innsamlede dekkdata.
Nå ønsker vi å teste muligheten for å bruke bunndekkedata fra store datakilder, slik som Skogtakseringen. Isåfall vil vi kunne bestemme lyngbiomassen som er tilgjengelig for hjorteviltet på nasjonalt nivå.
I tillegg ønsker vi å undersøke forskjellene i næringsinnhold til lyngartene som vokser under forskjellige skogsforhold. Det innebærer å gjennomføre ytterligere prøveinnsamling i sommersesongen.
Likevel tror vi at næringssammensetningen til plantene ikke vil fortelle oss hele historien: Planter beskytter seg selv ved å produsere forbindelser som frastøter planteetere som vil spise dem. Dette kan handle om at de gir dårlig smak, er mildt giftige eller har lav fordøyelighet.
Vi ønsker også å evaluere effekten som treslag og kronedekket i en skog har på slike forbindelser som produseres av plantene. Sammen med ernæringsdata kan dett gi oss bedre forståelse av hvordan toppsjiktet former lyngen som beite for hjorteviltartene.
Referanser
Felton A. M., Holmstrom, E., Malmsten, J., Felton, A., Cromsigt, J., Edenius, L., Ericsson, G., Widemo, F., & Wam, H. K. (2020). Varied diets, including broadleaved forage, are important for a large herbivore species inhabiting highly modified landscapes. Scientific Reports, 10(1), Article 1904. https://doi.org/10.1038/s41598-020-58673-5
Hedwall, P. O., Gustafsson, L., Brunet, J., Lindbladh, M., Axelsson, A. L., & Strengbom, J. (2019). Half a century of multiple anthropogenic stressors has altered northern forest understory plant communities. Ecological applications, 29(4), e01874.
Petersson, L., Holmström, E., Lindbladh, M., & Felton, A. (2019). Tree species impact on understory vegetation: Vascular plant communities of Scots pine and Norway spruce managed stands in northern Europe. Forest Ecology and Management, 448, 330-345.
Spitzer, R. (2019). Trophic resource use and partitioning in multispecies ungulate communities.
Spitzer, R., Coissac, E., Felton, A., Fohringer, C., Juvany, L., Landman, M., Singh, N. J., Taberlet, P., Widemo, F., & Cromsigt, J. P. (2021). Small shrubs with large importance? Smaller deer may increase the moose-forestry conflict through feeding competition over Vaccinium shrubs in the field layer. Forest Ecology and Management, 480, 118768.