– Vi har nå fått et godt og svært grundig grunnlag for å foreslå en forskrift om kvalitetsnorm for villreinen. Villrein vil bli den andre arten som får en slik kvalitetsnorm, som er et viktig virkemiddel i naturmangfoldloven, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.Miljødirektoratet har mottatt et faggrunnlag med forslag til kvalitetsnorm for villrein fra en ekspertgruppe direktoratet har satt ned. Ekspertgruppa har bestått av 13 personer som samlet representerer et bredt kompetanseområde, ledet av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Rapporten kan leses her.Kvalitetsnormer er hjemlet i naturmangfoldloven og setter krav til miljøtilstanden, gjerne i form av minstekrav. Normen er retningsgivende, men det forventes at det igangsettes tiltak for å bedre miljøtilstanden dersom arten eller naturtypen det gjelder ikke når opp til de fastsatte kravene. Hittil er en slik kvalitetsnorm bare fastsatt for villaks.
Egen vurdering av hvert villreinområde
Ekspertgruppa anbefaler at det hvert femte år skal vurderes om hvert villreinområde har god (grønn), middels (gul) eller dårlig (rød) kvalitet. I denne tredelte skalaen vil god og middels være godkjent, mens dårlig ikke vil være godkjent.I henhold til naturmangfoldloven skal relevante forvaltningsmyndigheter identifisere tiltak i de tilfeller tilstanden ikke er godkjent. Hvor realistisk det er å få gjennomført tilstrekkelig effektive avbøtende tiltak vil kunne variere mellom ulike typer av påvirkning og økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser.
Skala for klassifisering
Figur fra rapporten.For å måle kvaliteten på hvert villreinområde foreslår ekspertgruppa tre delnormer (se tabell nedenfor). Disse beskriver sentrale forhold knyttet til villreinens økologi og situasjonen i leveområdene. Den samlede klassifiseringen for området avgjøres av den delnormen som skårer dårligst på den tredelte skalaen, slik det er gjort i villaksnormen og i vannforskriften.
Utvidet overvåking
For å avgjøre om et område får grønt, gult eller rødt lys foreslår ekspertgruppa en rekke måleparametere og metoder for å måle disse. De foreslår blant annet:
Overvåking av slaktevekt hos kalver, kjønns- og alderssammensetning og kalveproduksjon utvides fra dagens seks overvåkingsområder til årlig datainnsamling i alle villreinområder.
Innsamling av genetiske prøver hvert 5. år.
Kartlegging av forekomst av alvorlige meldepliktige sykdommer, som skrantesjuke (CWD)
Årlig overvåking av lavbeitene gjennom satellittdata kombinert med bakkemålinger.
Kartlegge villreinens tilgang til viktige funksjonsområder gjennom året, og i hvilken grad inngrep og menneskelig aktivitet hindrer bruk av slike områder.
Kartlegge endret bruk av historisk viktige trekkpassasjer mellom funksjonsområder.
Legger grunnlag for tiltaksplaner
For villreinområder som blir klassifisert til dårlig tilstand etter kvalitetsnormen foreslås det at det gjennomføres en analyse av ulike påvirkningsfaktorer for å klarlegge årsakene til dette.Dette vil i sin tur legge grunnlag for tiltaksplaner der siktemålet er å redusere de negative påvirkningene slik at områdene kan klassifiseres opp til middels eller god tilstand. Det følger av naturmangfoldloven at slike tiltaksplaner skal utvikles i samråd med andre berørte sektormyndigheter.
Videre arbeid
Miljødirektoratet har nå fått i oppdrag fra Klima- og miljødepartementet å gi sine vurderinger og tilrådning til ekspertgruppas forslag, og å fremme sitt forslag til kvalitetsnorm for villrein i form av et forslag til forskrift med kommentarer. Det er siktemålet at det skal kunne gjennomføres bred høring av forskriften i løpet av sommeren, og at forskriften skal kunne fastsettes i løpet av høsten 2018 om ikke høringsrunden viser behov for større endringer.
Kontakt:
Seniorrådgiver Vemund Jaren, Viltseksjonen Miljødirektoratet. Telefon: 901 02 369Forskningssjef Morten Kjørstad, NINA (leder av ekspertgruppa). Telefon: 977 30 830