Høyt gress er i utgangspunktet et ideelt sted for rådyrgeita å skjule den nyfødte kalven for rovdyr. Dessverre tenker ikke den nybakte mora på at gresset skal slås, og i mange tilfeller får det dødelig utfall for kalven.
Faren er ikke over
– Å flytte kalven ut av enga synes som en opplagt løsning, men faren er ikke over av den grunn. Flytting kan føre til at mora unngår, eller ikke finner igjen, kalven. Da blir den et lett bytte for rovdyr eller risikerer å sulte i hjel. Kalven kan også bevege seg tilbake til enga før bonden rekker å slå, forteller forsker Neri Horntvedt Thorsen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Stadig flere tar i bruk droner med varmesøkende kameraer for å lokalisere rådyrkalver og flytte dem ut av enga. Det skjer ofte på dugnad, i regi av de lokale jeger- og fiskeforeningene.
For å finne svaret på hva som skjer med kalvene som flyttes ut av enga, startet NINA i fjor et pilotprosjekt med test av GPS-halsbånd. Halsbåndet som var best egnet sitter på kalvene til de blir ca. ett år og utvider seg etter hvert som kalvene vokser.
Flyttet 40 kalver
I sommer er prosjektet utvidet til nye områder og med flere kalver. Så langt har forskerne merket 70 kalver, 27 i fjor og 43 i år. 40 av dem er blitt flyttet ut av enga, og 34 av dem har overlevd. Tre er tatt av rødrev, to døde av sult og ett dødsfall er ukjent.
– Den ene kalven døde fire dager etter flytting, og vi fant ikke melk i fordøyelseskanalen. Den hadde gått ned nesten 1 kg i vekt, så kalven har antageligvis ikke funnet tilbake til mora, sier Horntvedt Thorsen.
Kalvene er blitt merket i Vestfold, Oslo (Bygdøy), Akershus og Telemark. Prosjektet er finansiert av Landbruksdirektoratet og de fylkeskommunene der forskerne har gjennomført merkingen, pluss Innlandet.
Du kan følge de GPS-merkede rådyrkalvene på nettsiden Dyreposisjoner.no
Kontakt: Neri Horntvedt Thorsen