I fjor ble 17 584 hjortedyr testet for CWD. Myndighetenes mål om testing av omkring 19 000 hjortedyr ble dermed ikke helt innfridd. Ei åtte år gammel villreinsimle fra Hardangervidda fikk påvist klassisk CWD, og i tillegg ble det påvist tre tilfeller av atypisk CWD. Atypisk CWD er en variant av sykdommen som antas å ikke smitte mellom levende dyr. Så langt er den kun påvist hos gamle elg og hjort.
Totalt er det tatt over 160 000 prøver siden kartleggingen og overvåkingen av skrantesjuke ble startet i 2016. Den omfattende overvåkingen gjør at forskerne med rimelig sikkerhet vet at forekomsten av CWD ikke er høy blant hjortedyr i Norge.
Flere gode prøver gir mer kunnskap
Gode prøver omfatter både hjerne og lymfeknuter, og det ble analysert prøver fra både hjernen og lymfeknuter fra 73 prosent av de undersøkte dyrene i 2022. Det er på nivå med året før, men tallet er litt lavere enn i 2018 og 2019.
Klassisk CWD er så langt kun påvist hos villrein, og målet er testing av gode prøver fra alle felte villrein som er ett år og eldre. I de 24 villreinområdene ble i gjennomsnitt 86 prosent av ett år og eldre villrein testet. Andelen av disse med prøver fra både hjerne og lymfeknute var 69 prosent.
– Dersom andelen felte dyr med prøver fra både lymfeknute og hjerne økes, vil vi raskere kunne få kunnskap om forekomst av CWD, sier Jørn Våge ved Veterinærinstituttet.
Flere bukker på Hardangervidda enn myndighetens mål
På Hardangervidda var det, basert på strukturtellinger og modellberegninger, omkring 370 tre år og eldre bukker igjen etter jakta i 2022. Det tilsvarer ca. 7 prosent av villreinbestanden etter jakt, og det er noe høyere enn myndighetenes mål om å holde andelen mellom 0 og 3 prosent.
– På bakgrunn av alder estimert fra innsamla kjever, har det vært en betydelig nedgang i andelen fem år eller eldre bukker på Hardangervidda de siste årene. Det skyldes at jakttrykket på de største og eldste bukkene har vært høyt, som en følge av myndighetens ønske om å redusere andelen eldre bukk, sier Christer M. Rolandsen ved NINA.
Ønsker prøver fra flere fallvilt
Fallvilt inkluderer trafikkdrepte dyr og dyr som dør av andre årsaker enn jakt. Sykdom kan være en medvirkende årsak til at fallvilt dør, og derfor utgjør de en viktig gruppe individer for å kartlegge skrantesjuke og andre sykdommer i viltbestander. I 2022 ble omkring 25 prosent av registrerte fallvilt testet for CWD. Det er et mål å øke denne andelen i årene som kommer.
Selv om dyret døde lenge før det blir funnet, ønsker forskerne at det tas prøver fra hjernen og lymfeknuter uansett konsistens på prøvematerialet. Kjever og tenner fra hjortedyr benyttes til å bestemme alderen på dyrene. I noen områder samles det inn kjever fra dyr som felles under jakta, og fra dyr som dør av andre årsaker enn jakt.
– Undersøkelser basert på et begrenset materiale i perioden 2020-2022 viser for eksempel at elgkyr som dør av sykdom, skade eller ukjent årsak i gjennomsnitt var mer enn ni år gamle, mens elgkyr drept i trafikken og felt under jakta i gjennomsnitt var omtrent halvparten så gamle. Tendensen var den samme for hjort, men forskjellene var mindre. Aldersdata fra fallvilt og dyr felt under jakt har stor verdi for å bidra til mer presis kunnskap om forekomst av ulike typer skrantesjuke, og for å gi råd om i hvilket omfang innsamling av prøver bør gjennomføres i årene som kommer, understreker Rolandsen.
Kontakt: Christer Moe Rolandsen
Les rapporten: Rolandsen, C.M., Våge, J., Hopp, P., Benestad, S.L., Viljugrein, H., Solberg, E.J., Andersen, R., Strand, O., Madslien, K., Tarpai, A., Veiberg, V., Heim, M., Holmstrøm, F., Mysterud, A. 2023. Kartlegging og overvåking av skrantesjuke (chronic wasting disease - CWD) 2022. NINA Rapport 2277 / Veterinærinstituttets rapportserie, rapport 2023_14