Hopp til innhold

Europeiske forskere samarbeider om skrantesjuke

23.04.2021

Denne artikkelen er gammel og informasjonen kan derfor være utdatert.

– Dette er det første flernasjonale forskningssamarbeidet om trusselen fra skrantesjuke, forteller seniorforsker Sylvie Benestad ved Veterinærinstituttet. Benestad er norsk koordinator i prosjektet. Skrantesjuke er en prionsykdom og alltid dødelig. På engelsk heter sykdommen Chronic Wasting Disease (CWD).Det europeiske forskningsprosjektet skal vare i tre år, ledet av dr. Fiona Houston ved Roslin Institute i ved Universitetet i Edinburgh i Skottland. I tillegg til Storbritannia og Veterinærinstituttet deltar også forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) og NMBU samt forskningsgrupper fra veterinærmedisin i Sverige (SVA), Spania (INIA), Frankrike (INRAe) og Tyskland (FLI).

Får millioner fra Europa

Prosjektet er finansiert med ca. 16 millioner kroner fra europeisk forskningsfinansiering under EUs Horizon 2020 rammeprogram for forskning og innovasjon.Forskerne ønsker å bedre forstå trusselen knyttet til den smittsomme sykdommen som rammer hjortedyr, bidra til mer effektive strategier for å oppdage og kontrollere infeksjoner, og få bedre informasjon om risikoen som CWD potensielt kan utgjøre for husdyr og mennesker.

Forebygge alvorlige utbrudd

– Vi skal blant annet se på hvordan sykdommen kan spre seg ved å undersøke nærmere detaljene rundt CWD-tilfellene som har blitt diagnostisert i Norge og Sverige i forhold lokasjon, alder, genetikk og bevegelsene av hjortedyrene dette gjelder. Vi håper at resultatene kan bidra til å forebygge alvorlige utbrudd av denne dødelige prionsykdommen, sier Benestad.Veterinærinstituttet deltar i alle delene av prosjektet. Forskerne på instituttet har et særlig lederansvar for det epidemiologiske bidraget i prosjektet hvor matematiske modeller og verktøy skal brukes for å studere hvordan sykdommen kan spre seg og utvikle bedre strategier for overvåking.Forskerne skal også undersøke hvorvidt det er mulig for CWD å smitte over til andre dyrearter, for eksempel til sau, storfe og svin. Dette bil bli undersøkt så vel med laboratoriemetoder som ved poding hos transgene mus.

Nyhetsbrev

Vil du motta nyhetsbrevet vårt? Vi sender ukentlige oppdateringer med det siste fra Hjorteviltportalen.

Meld deg på nyhetsbrev