Ved siste årtusenskifte kunne elgjegerne høste av bestander med tettheter uten historisk sidestykke. Siden har vi sett en kraftig nedgang i Sør- og Midt-Norge. Flere årsaker er foreslått, som overbeite, klimaendring, endret skogsdrift og forstyrrelse. Elgen i Østfold er godt studert og egnet til å drøfte årsakene.
Tilveksten i en elgbestand bestemmes av antall kuer samt antall kalv produsert per ku. Kalveproduksjonen igjen henger nært sammen med kyrnes kondisjon: Når det røyner på, reduseres investeringen i avkom, både i vekt og antall. Stammens kondisjon vises derfor tydelig både i kalvevekter og antall fødte kalver.
Kondisjonssvikten i kalvenes slaktevekt startet langs kysten av Vestfold, Telemark og Agder for 40 – 50 år siden. I dag sees det i de fleste elgstammene i Sør- og Midt-Norge, samt i Sverige og Finland (1,2).
I de sørlige delene av Vestfold og Telemark falt kalvvektene fra ca. 70 kg på 1970-tallet til ca. 50 kg i dag3. Bestandene mot svenskegrensen har klart seg best, men også her er en reduksjon på gang (figur 1).
Lenge ett av våre beste elgfylker
Bare et par mil skiller elgen på øst- og vestsiden av Oslofjorden. Mens det på vestsiden er mye høybonitets skogsmark, er middels og lav bonitet dominerende i Østfold. Likevel opprettholdt Østfoldelgen lenge en bedre kondisjon, høyere tetthet og dermed langt bedre avkastning enn elgen i vest.
En forklaring kan være at bjørk som hovedbeite i øst, bedre tåler hard beiting enn rogn som er viktig i vest. Under-søkelser tyder også på at bjørkelauvet har bedre kvalitet lenger øst (18).
Bestandsvekst, beiteskader og overbeite medførte en reduksjonsavskyting i Østfold tidlig på 1980-tallet (figur 2). Østfold var derfor lenge et skoleeksempel på hvordan en høytytende elgbestand kan opprettholdes ved tidlig å avpasse bestanden til beitene.
Nå viser utviklingen at det ikke er så enkelt likevel: De siste årene har brakt Østfoldelgen nær der en var før bestandsveksten startet på 1960-tallet, uten at kondisjonen er bedret. (figur 2 og 3).
For mye elg i forhold til beitene?
Bestandsnedgangen kom fordi jaktuttaket ikke ble justert tilsvarende svikten i kondisjon og dermed tilvekst. En redusert bestand bør gi mindre beitepress, noe som bekreftes av beitetakster fra Faun Naturforvaltning:
Vinterbeiting på bjørkeskudd (hovedbeitet) er redusert fra 17 til 4 prosent fra 2006 til 20194. For rogn er uttaket mer stabilt, men med et markert fall i det siste. Samtidig har tettheten av bjørk og rogn i beitehøyde endret seg lite (Figur 3). En senere beitetakst (Glommen Mjøsen Skog, 2022) bekrefter fortsatt reduksjon til 2,5 prosent beitede skudd av bjørk (20). Det sammenfaller med fortsatt bestandsreduksjon de siste tre årene.
Beitetrykket er etter hvert undersøkt i flere bestander, blant annet gjennom Landskogtakseringen. Med få unntak er elgens vinterbeite i busksjiktet redusert eller stabilt over Sørlandet og Østlandet. I de fleste bestandene fortsetter likevel nedgangen i kyrnes kondisjon (5).
I Østfold har vinterbeitet på rogn holdt seg mer stabilt enn for bjørk (figur 3), men det burde ikke overraske: Lavere bestand gir mindre konkurranse om det beste beitet. Likevel gir det et paradoks: Beitekvaliteten øker, mens kondisjon og kalvevekter fortsatt synker?
Men dette gjelder vinterbeitet. Hva med beitekvaliteten resten av året?
Sommerbeitet gir produksjonsfôret
Det er sommerbeitene som gir grunnlag for kroppsvekst og melkeproduksjon. Det er ingen mangel på ny, grønn plantevekst. Men for elgen teller kvaliteten, noe Østfoldelgen illustrerer godt:
De to somrene 1986 og 1987 – den første varm og tørr, den andre kjølig og fuktig – ble radiomerkede elger nøye fulgt. På tross av mye lauv på hogstflatene, trakk elgen overraskende nok i juli begge år til eldre, halvåpen skog på middels bonitet for å beite blant annet blåbærlyng og ørevier utover høsten (6).
Analyser viste bedre kvalitet på blåbærlyngen i halvåpen, eldre skog enn på solrike vokseplasser (7,8). Elgen søkte altså kvalitetsbeitet i denne skogtypen.
Under sommerbeite utnytter elgen feltsjiktet mer. Planter herifra kan utgjøre opp mot 50 prosent av beitet totalt6. Elgens sommerbeite i den eldre skogen i Østfold gjaldt tidligere ikke flatehogd skog. Nå er det meste av denne skogen flatehogd, og den nye skogen har et tettere tresjikt med dårligere forhold for planter i feltsjiktet (10).
Er endringen så vesentlig at den har redusert viktige deler av kvalitetsbeitet?
Det er uklart når det gjelder blåbærlyng. Landskogtakseringen og Sveriges Riksskogtaksering registrerer begge dekningsgrad av blåbærlyng. Resultatene spriker fra ca. 20 prosent økning i Norge fra 2008 til 2021, mot en reduksjon på 25-30 prosent i Nord- og Midt-Sverige i perioden 1999 - 2017 (5,9). Forskjellen overrasker, siden bestandsskogbruket er nær enerådende i begge land.
Det er rimelig å anta at kvalitetsøkningen vinterstid for beitet i hogstflatenes busksjikt også gjelder for dette beitet sommerstid. Siden kondisjon og kalvvekter likevel går ned, må årsaken til kondisjonssviktens ligge i mindre av annet høykvalitetsbeite. Det kan gjelde på hogstflater så vel som bestemte typer av eldre skog.
Elgen i et varmere klima
Elgens kondisjonssvikt har vært sterkest lengst sør, både i Norge og Sverige. Mens kalvevektene i Østfold har gått ned med 15-20 kg på 10-12 år, er de lenger nord i Åsnes og Våler bare redusert med ca. 5 kg. I Trysil og Tynset har det knapt vært nedgang.
Elgen er tilpasset et nordlig, kjølig klima. Det er rimelig å anta at elg lenger sør er mer utsatt for økende varmestress15. Basert på målinger fra feltstasjonen for bioklimatiske studier (BIOKLIM), NMBU Ås, er effekten av sommertemperatur undersøkt mot oksekalvenes vekt for perioden 1991-2022 (tabell 1).
En enkel, statistisk analyse for mai, juni, juli og september viser at bare junitemperaturen slår ut (tabell 1). En tilsvarende analyse for samtlige fylker i Sør-Norge ga samme resultat: Jo kaldere juni, jo høyere kalvevekt. Det samme er vist for lokal temperatur i Trysil (12).
Det er velkjent at temperaturen på forsommeren er viktig (13,14), men det er interessant at bare en enkelt måned slår ut for hele Sør-Norge. Selv om vi må regne med at de siste dagene av mai og de første dagene av juli har en effekt, er det sjelden i en økologisk analyse at én faktor gir så kraftig utslag over store regioner. Også høstvekten av åringer og eldre dyr faller etter en varm juni.
I motsetning til hva en skulle tro, er det ingen effekt av nedbør, selv om ekstrem tørke nok kan gi utslag. I andre undersøkelser har sommernedbør en viss effekt, men fortsatt bare en tredjedel av temperatureffekten (17). Hvorfor denne kraftige effekten av været i juni?
En kald juni gir godt beite
I juni dier kalven og er helt avhengig av kuas melkeproduksjon. Den igjen avhenger av kuas kroppsreserver fra forrige høst – altså hvor hard vinteren har vært – men enda mer av junitemperaturens direkte og indirekte effekt:
I tidlig vekstfase har planter mer lettfordøyelig energi og mindre «antibeitestoffer» (7). Er juni varm, blir den tidlige vekstfasen med godt beite tilsvarende kort.
Høy temperatur kan også påvirke melkeproduksjonen. Det skyldes kuas varmehusholdning: Produksjon av melk, som annet vev, øker kroppens varmeproduksjon. Ved høy temperatur sliter kua med å bli kvitt overskuddsvarmen, og risikerer en kroppstemperatur over tålegrensen. Studier av blant annet melkekyr har vist at dette kan tvinge dem til å sette ned melkeproduksjonen, selv ved god næringstilgang (16).
Naturlig nok gir junitemperaturen ingen effekt på antall kalver per ku samme høst. Derimot er det en sikker sammenheng neste høst: En varm juni gir lavere kuvekt og dårligere kondisjon første høst, noe som igjen gir færre ovulerte egg og færre kalv født neste vår – og dermed færre kalver per ku følgende høst (21).
Undersøkelser i Nord-Amerika har vist at varme vintre gir svekket kondisjon og økt dødelighet (19). I vårt materiale er det ingen slik sammenheng.
Klimaendringer og vektnedgang
Tar vi utgangspunkt i juni som den kritiske måneden hva været angår, har temperaturtrenden knapt vært stigende – ikke før de aller siste årene (Figur 4). Det er heller ingen økning for de øvrige sommermånedene.
Den langsiktige nedgangen kan derfor ikke forklares med klimaendring. Den tidlige kraftige nedgangen i Vestfold, sammenlignet med stabile vekter i Østfold, avkrefter også dette, siden de ligger svært nær hverandre.
Derimot kan junitemperaturen de siste 5-6 årene ha forsterket nedgangen.
Har vi et generasjonsproblem?
Fellingsstatistikk tyder på at elgbestanden først nådde størst tetthet i de vestlige regionene av Østlandet, og at den første kondisjonssvikten skyltes at overbeitet inntraff først her (figur 5). Men siden det er lenge siden bestandstoppen, burde man vente at redusert tetthet nå gir en positiv effekt. Det har altså ikke skjedd.
Selv om det varierer, får små elgkuer gjerne små kalver. Ved en lang, nedadgående trend, følger gjerne åringvektene etter. I perioder hvor det ikke er en slik trend, er det derimot ingen sammenheng mellom kalvevekter og åringvekter neste høst. Det skyldes blant annet at varierende vær visker ut effekten av kalvevektene.
Når vektene for kalv og åring går ned samtidig, skyldes dette bare delvis at kalven «overfører» sin vekt til åringen, men heller at de begge påvirkes av dårlige beiter. Bedring i beitene bør derfor raskt gi elgkyr i god kondisjon.
I tillegg er elgen den eneste av de store hjortedyrene som føder flere kalver. Det er en tilpasning til raskt å kunne reagere på bedre beiter etter tidlige tiders skogbranner, noe som også gir bonus ved flatehogst og økt lauvoppslag.
Elgen er dermed en art som raskt reduserer antall kalver ved dårlige beiteforhold. Samtidig er den ditto rask til å øke produksjonen ved bedring i beitet.
Behov for mer kunnskap
Selv om vi mangler gode data, tyder denne gjennomgangen på at manglende kvalitetsbeite sommerstid er årsaken til elgens kondisjonsproblemer i Østfold. Det er ikke umulig at det samme gjelder for store deler av Skandinavia og Finland hvor det har vært en tilsvarende utvikling.
Foreløpig kan vi bare spekulere over årsaken(e) til mangel på kvalitetsbeite: Har den store elgstammen vi har holdt over tid, utarmet skogens tilgang på fôr av høy kvalitet? Eller er skogen som helhet – gitt dagens skogbruk – endret i en mindre elgvennlig retning?
I årene 1984-1991 ble det gjennomført et stort samarbeidsprosjekt kalt «Elg – skog – samfunn». Det besvarte mange spørsmål knyttet til datidens elgforvaltning. Tiden er overmoden for å sette i gang et tilsvarende prosjekt. Vil vi finne en endring i forhold til det som ble registrert for 30 – 40 år siden?
Denne artikkelen bygger på bestandsregistreringer og beitetakster utført av jegere, kommuner og rettighetshavere. Det er viktig at dette arbeidet fortsetter. Det gir en innsikt i elgstammens utvikling som knapt noe annet land besitter.
Litteratur
1. Wam og Hjeljord 2023. Nye betraktninger om elg og kondisjon. Hjorteviltet 2023.
2. Finske elgbestandsestimater Hirven kanta-arviot Luonnonvarakeskus (luke.fi).
3. Histøl og Hjeljord 1995. Sør-norske elgbeiter, kvalitet og bæreevne. IBN – Viltrapport 1.
4. Meland m.fl. 2019. Elgbeitetaksering i Østfold 2019. Faun Naturforvaltning, R 22.
5. Solberg, m.fl. 2022. Hjortevilt 1991-2021. NINA Rapport 2141.
6. Wam og Hjeljord, 2010. Moose summer and winter diets along a large scale gradient of forage availability in southern Norway. Eur. J. Wildl. Res. 56.
7. Bø og Hjeljord 1991. Do continental moose ranges improve during cloudy summers? Can. J. Zool. 69.
8. Hjeljord m.fl. 1990. Choice of feeding sites by moose during summer, the influence of forest structure and plant phenology. Holart. Ecol. 13.
9. Skogdata 2023. Riksskogtaxeringen, SLU.
10. Storaunet og Rolstad 2020. Naturskog i Norge. NIBIO Rapport, 6 (44).
11. Seklima, Stasjon NMBU
12. Lund 2008. Elgen og beitene i Trysil. Hjorteviltet.
13. Solberg m.fl. 1999. Dynamics of a harvested moose population in a variable environment. J. of Anim. Ecol. 68.
14. Herfindal m.fl. 2006. Environmental phenology and geographical gradients in moose
15. Ruprecht m. fl. 2016. Reproduction in moose at their southern range limit. J.of Anim. Ecol. 97.
16. Speak and Kròl 2010. Maximal heat dissipation capacity and hyperthermia risk: neglected key factors in the ecology of endotherms. J. of Anim. Ecol.
17. Monteith m.fl. 2015. Effects of climate and plant phenologyon on recruitment of moose at the southern extent of their range. Oecologia 178.
18. Wam m.fl. 2022. Erfaringer fra Norge og Sverige. Hva er et godt elgbeite? Hjorteviltet 2022.
19. Hoy m. fl. 2017. Climate warming is associated with smaller body size and shorter lifespans in moose near their southern range. Global Change Biology, 24.
20. Mæhlum, 2022. Elgbeitetakst Viken Fylkeskommune. Glommen Mjøsen Skog.
21. Solberg m.fl. Elgen i Norge sett med jegerøyne. NINA Rapport 125.
