Artikkel fra Tidsskriftet Hjorteviltet
Elgforvaltning gjennom bestandsplanområder og vald kan være en krevende øvelse. Gapet er stort mellom elgens årsleveområder og vår eiendomsstruktur – og meningene om elgforvaltning spriker om mulig enda mer.
Det finnes ikke fasit for elgforvaltning, og målene kan nåes med ulike metoder. I tillegg er det en del faktorer vi ikke rår over, som påvirker utviklingen like mye som vår jaktutøvelse.
Vi mener likevel det fins praktiske tilnærminger til bestandsplanene som gjør det mulig å justere bestandssammensettingen mer presist enn det som ofte er tilfelle i dag.
Stort gjør det tydeligere
Fritzøe Skoger og Løvenskiold-Vækerø er to store skogeiendommer som til sammen forvalter vilt på nesten 1 200 000 daa. Begge eiendommene har hatt en tett elgbestand de siste femti årene, men har etterhvert møtt de samme utfordringene som ellers på Sør- og Østlandet.
Hjorten har også etablert seg på Fritzøe Skoger og blir stadig mer tallrik, men er foreløpig ikke til stede i stort omfang hos Løvenskiold-Vækerø i Nordmarka.
Store eiendommer har den fordelen at forvaltningen kan styres etter en fast strategi. I vald med mange eiendommer kan forvaltningsplanene preges av inn-gåtte kompromisser, og i verste fall jobber disse mot hverandre.
Oppnår lettere målet
Elgforvaltning er en utendørsidrett. Det er ofte ikke enkelt å gjennomføre en forvaltningsstrategi i praksis. Viltforvaltning krever tålmodighet, mens vi mennesker ofte ønsker raske resultater.
Men elgforvaltningen må være gjennomførbar i praksis, for den variasjonen av jegere som skal utføre den. Det er mange bestandsplaner som blir for kompliserte å gjennomføre.
Vårt mål er enkle avskytingsregler som alle kan følge, og som kan gjennomføres en hel planperiode. Hvis reglene er mulig å følge under jakta, vil også målene i den vedtatte plan lettere oppnås. Da kan bestandsendringer i den retning vi ønsker også dokumenteres for eksempel gjennom indeksene i Sett og skutt i Hjorteviltregisteret.
Mål
Her er vår forklaring på strategien vi har brukt for å gjennomføre en forvaltning som vi mener er riktig for våre eiendommer.
Når en elgstamme skal forvaltes, må vi først og fremst bli enige om et mål. Hvor vil vi egentlig med dagens bestand? Forvaltningen varierer avhengig av om vi ønsker en høyere, lavere eller stabil bestand. Da må vi ha oversikt over:
Beitegrunnlag
Kondisjon
Produksjon
Kjønnsforhold
Skogskader
Disse faktorene henger sammen i større eller mindre grad. Ønskes en høyere bestand, må vi ha en kondisjon og et beitegrunnlag som faktisk tilsier at det er mulig å få en høyere bestand.
Hva kan snu utviklingen?
Fritzøe Skoger og Løvenskiold-Vækerø har på lik linje med store deler av Sør- og Østlandet vært gjennom en gullalder når det kommer til elgtetthet. Hos Fritzøe Skoger var elgbestanden som høyest i 1993 og hos Løvenskiold-Vækerø i 2003.
På grunn av betydelig redusert kondisjon og produksjon, valgte begge å redusere bestandene kraftig sist på 90-tallet og frem til år 2010. De høye bestandene har gitt store konsekvenser. Selv om bestanden er redusert, har kondisjonen og produksjonen fortsatt å gå nedover.
Forklaringen er delvis høye bestandstettheter, høyt beitetrykk, en effektivisering av skogbruket de siste 100 årene, og endringer i klimaet over tid. Det vi derimot ikke helt klarer å forstå, er hvordan utviklingen skal snus.
Per i dag har vi valgt å stabilisere elgbestandene på dagens nivå i våre forvaltningsplaner. Gjennom økt avvirkning og tiltak for å øke både volum og kvaliteten på beitet, håper vi å beholde dagens bestandsstørrelse i fremtiden.
Om bestandene er redusert nok, vites ikke per i dag. Målet er uansett å skape en mer robust elgbestand som takler de utfordringene vi står foran i fremtiden.
Gjennomføring
For å stabilisere våre bestander og om mulig snu kvalitetsutviklingen, endrer vi forvaltningen slik:
Økt andel kalv i avskytingen
Redusert andel voksne dyr i avskytingen
Fokus på felling av små dyr
Balansere kjønnsforhold
Ved å gjennomføre dette, håper vi å oppnå:
Økt snittsalder blant voksne dyr
Bevare store dyr
Bevare et mer balansert kjønnsforhold
Høste nok dyr
Alle disse faktorene kan vi direkte påvirke gjennom jakt. Verre er det med de faktorene som vi ikke får gjort noe med, med tørkesomrene 2018 og 2023 som tydelige eksempler. Slike variasjoner må vi leve med og om mulig ta hensyn til.
Vi gjennomgår hvordan disse punktene henger sammen:
Økt kalvuttak og økt snittalder
Gjennom økt andel kalv i avskytningen, reduseres andelen voksne dyr automatisk. Ved å redusere omsetningshastigheten blant de voksne dyrene, øker gjennomsnittsalderen. Dette håper vi over tid skal øke dagens lave produksjon.
Derfor er det fokus på felling av kalv fra første dag i jakten. Erfaringen viser at selv godt planlagte målsettinger ofte svekkes underveis, spesielt når det viser seg vanskelig å felle de dyrekategoriene som er prioritert i kvoten – særlig da kalv.
I slike tilfeller øker faren betydelig for at flere voksne dyr felles i stedet. Ved hele tiden å ha fokus på å felle kalv, kan vi bedre oppnå ønsket fordeling i uttak.
Felling av små dyr bevarer store dyr
Felling av små dyr er et ønske, men samtidig vanskelig å oppnå. Vi kan ikke forvente at alle jegere kan bedømme størrelse i en stresset jaktsituasjon. Det vil skje feil. Men med fokus på å spare store dyr, gjør alle så godt de kan. Prismodellen belønner i tillegg felling av små dyr.
Begge eiendommene har fjernet kategorien ungdyr og tildeler kun kalv, ku og okse. Det er ikke feil å tildele eller felle ungdyr, men det er i praksis vanskelig i jakta. Erfaringen med ungdyrkvote er at hanndyrandelen ble for høy, mens blant hunndyrene ble det felt dyr over 1,5 år.
Vår anbefaling er derfor å droppe kategorien ungdyr: For mange er det rett og slett for vanskelig å skille på ungdyr og voksne. Det samme gjelder vektgrenser, som kan forskyve alders- og kjønnssammensetningen i uttaket, og dermed svekke grunnlaget for videre bestandsjustering.
Bruken av ungdyrkategori kombinert med vektgrenser øker nemlig faren for feilklassifisering og skjevt kjønns- og aldersuttak. Et eksempel:
Et jaktlag får tre ungdyr/kalver, én voksen ku og én voksen okse på kvoten. Dersom vektgrensen for ungdyr er 150 kg, vil tre voksne kyr under denne grensen kunne telle som ungdyr. Resultatet kan bli fire felte kyr og én okse – uten at en eneste kalv felles. Det avviker stort fra intensjonen bak kvoten, og kan gi alvorlige konsekvenser for kjønns- og alderssammensetningen.
Et mer bærekraftig alternativ er en kvotemodell som spesifikt angir:
Tre kalver
Én voksen ku
Én voksen okse
Det gir bedre kontroll med bestandsutviklingen og er mer treffsikkert i forhold til plan og målsettinger.
Kjønnsforhold og hellige elgkyr
Vi er styrt av følelser. Når en elgbestand reduseres, oppstår det fort hellige elgkyr. Oksene vekker andre følelser og felles så lenge de er på kvoten. Dette gir fort en skjev kjønnsfordeling med overvekt av for mange kyr, samt få og unge okser.
For å øke alderen og andelen okser, har Fritzøe Skoger fredet okser fra og med fire takker i en periode. Det gir ekstra jaktpress på unge okser, samt eldre okser med dårlige geviranlegg.
Når ønsket kjønnsforhold på under 1,5 kyr per okse er oppnådd, kan det åpnes for å felle noen få eldre okser. Dette er en gulrot for oppnådd målsetning, men må likevel holdes lavt slik at en ikke må stramme inn på nytt. Fritzøe Skoger evaluerer kjønnsforholdet årlig i bestandsplanen.
Løvenskiold-Vækerø vurderte i 2014 at det var for få okser, og valgte å redusere okseuttaket generelt – med god effekt: Gjennom å styre uttaket av voksen elg fra år til år har kjønnsforholdet ligget stabilt på 1,6 de siste ti årene (se tabell). Dette gir flere eldre okser og øker snittalderen på de som felles, noe som vises i skogen under jakta.
For oksene må få tid til å bli gamle nok. Vi presiserer at det er ulike metoder for å øke snittalderen, men det viktigste er at omsetningshastigheten reduseres.
Høste nok
Det siste punktet – å høste nok av en viltbestand – er kanskje det vanskeligste. Jakta går ikke like lett alle år. Noen sesonger legger vær og føre begrensninger. I tillegg balanserer vi tildelte timer mellom arbeid, familie og fritid. Det gjør at vi ofte ikke har så mye tid som det jakta faktisk krever av oss.
Her må vi altså vekte kravene til gjennomføring av jakten opp mot effektivitet. Punktene i en bestandsplan får liten betydning hvis vi ikke klarer å oppnå et riktig antall felte dyr.
Fritzøe Skoger og Løvenskiold-Vækerø har begge valgt en høy andel kalv i avskytingen. Det er liten tvil om at det krever økt innsats for å oppnå våre målsettinger. Kanskje må mer av jaktperioden brukes.
Mange elgjegere husker dessuten 1990- og 2000-tallets store bestand. De opplever at det er lite elg sammenlignet med for et par tiår tilbake. Det er hardt å akseptere at det skal felles flere elger enn det jaktlagene selv mener. De opplever at de ser færre elger – ergo er det lite elg.
Det er dog ikke sikkert dette er tilfelle når vi ser på beitegrunnlaget og kondisjonen. Kombinert med innsatsfaktoren «tid» gjør at det tar lang tid å se effekten av avskytingsstrategien, noe som igjen opprettholder langvarig slitasje på beitet.
Det er ingen tvil om at bestandstettheten på 1990- og 2000-tallet var altfor høy. Det store spørsmålet er selvsagt hva som er riktig bestandsnivå ut ifra dagens situasjon og beiter.
Du må tørre å evaluere
Praktisk elgforvaltning handler om å skape balanse mellom tilgjengelig kunnskap og mulig gjennomføring. En plan som fungerer i et område, trenger ikke nødvendigvis å fungere i et annet.
Det vi har forsøkt å vise, er at det gjelder å ha klare mål og legge opp en plan som faktisk kan gjennomføres. Det hjelper lite å fornye bestandsplaner uten å se nøye på resultatet av den forrige. Vi må huske at vi forvalter elgen, selv om det også skal være lystbetont å dra på elgjakt.
I en ideell verden skulle vi visst alder, vekt og kondisjon på det enkelte dyr før skuddet går. Noe klarer vi å bedømme, men langt fra alt – og langt fra alle er like gode i denne øvelsen.
I dag mener vi å ha en relativt stabil elgbestand på våre eiendommer. Sett elg er stabil med kun små svingninger. Siste års avvik kan forklares av endringer i produksjon (Sett kalv per ku).
Vi ser imidlertid at allerede lave slaktevekter fortsatt går nedover. Det mener vi skyldes tørkesommeren 2018 og påfølgende tørre somre. Mye tyder på at en tørkesommer gir effekt over flere sesonger. Det er ikke overraskende, da effekten ses over flere år også for skogbruket.
Med klimaet i hælene
Vi må nok også innse at kanten for elgens fremtidige utbredelsesområde krabber stadig nærmere. Et varmere klima gjør våre områder mindre egnet for elg.
Det blir derfor trolig enda viktigere i fremtiden å ta hensyn til den årlige produksjonen i en bestand. Det lærte vi både i 2018 og 2023 da tørken ga færre elgkalver enn forventet fra avskytings-planene. Dessuten senkes trolig bære-evnen med et effektivt skogbruk med fokus på gran og tømmerproduksjon.
Samtidig som vi skal gjøre det vi kan for å bevare en mest mulig bærekraftig elgbestand, skal vi også huske på å ta vare på hjorten som ny art i våre områder.
Den må ikke lide samme skjebne som elgen har gjort. Den ser ut til å trives med dagens klima. Sånn sett er vi heldige.
Naturen endres, om vi liker det eller ei.
