Elgen havner i den laveste kategorien, «nær truet», på den svenske Artsdatabankens rødliste over truede arter. Det til tross for at arten er vanlig i landet.
Elgen oppfyller ett av kriteriene for rødlisting. I dette tilfellet innebærer det at arten har minket raskt, minst 15 prosent over ti år eller tre generasjoner.
– At elgen havner på rødlista vil ikke hindre eller påvirke elgjakta i det hele tatt, sier Anders Nilsson i Svenska Jägareförbundet.
Jobber for en elgbestand av høy kvalitet
Rødlista oppdateres hvert femte år og viser arters risiko for å dø ut i Sverige. Det er ikke bare sjeldne arter som rødlistes. Elgen er et eksempel på en art som, til tross for utbredelse og antall, vurderes som i tilbakegang.
– Jägareförbundet arbeider på flere nivåer for å sikre en elgbestand av høy kvalitet i balanse med beiteressursene, og for å sikre en langsiktig og meningsfull elgjakt. Det er også viktig å huske at nedgangen i elgbestanden er et resultat av bevisste mål fra grunneiere innen elgforvaltningen, fortsetter Anders Nilsson.
Mål om å skyte mye elg
Elgbestanden i Sverige har minket kraftig som følge av omfattende avskyting. Artdatabanken påpeker at siden årsaken til nedgangen er et resultat av forvaltningsmål, er det ingen grunn til å tro at nedgangen vil fortsette over lengre tid.
Naturvårdsverket i Sverige bruker rødlisten som en indikator på arters tilstand og bestandsutvikling. Når en art havner på listen, analyseres årsakene til nedgangen. Så blir eventuelle tiltak vurdert. For elgen betyr dette blant annet at det er viktig å følge utviklingen i reproduksjon og andre faktorer som påvirker bestanden nøye.
Rødlista har ingen formell juridisk betydning, men brukes som grunnlag i naturforvaltningen, blant annet ved prioritering av tiltak og vern av områder.
I Norge er elgen vurdert til «livskraftig» av Artsdatabanken.