Om vinteren er det kaldt og begrenset tilgang på mat for elger som lever på den nordlige halvkule. Hvordan takler dyrene dette?
Forskere utstyrte tolv elgkyr med en temperaturmåler i vomma, en hjertesensor under huden og et GPS-halsbånd med sensorer som målte aktiviteten og temperaturen i omgivelsene.
Alle elgkuene var drektige.
Studien ble gjennomført av forskerne ved Høgskolen i Innlandet (HINN) og Sveriges lantbruksuniversitet (SLU). De målte hvordan elgenes kroppstemperatur, hjertefrekvens og aktivitetsnivå varierer gjennom et år.
Senker hjerterytmen
Forskerne fant ut at elgen senker hjertefrekvensen betydelig om vinteren.
Den høyeste gjennomsnittlige hjertefrekvensen de målte var 71,9 slag i minuttet i juni, den laveste var 40,5 slag i minuttet målt i mars.
Elgen senker også kroppstemperaturen. Gjennomsnittstemperaturen i juli var 38,64 grader. I mars var den 38,03 grader.
Energiforbruket gikk ned med 60 prosent fra den høyeste verdien om sommeren til den laveste verdien om vinteren.
– Resultatene viser at elgens lavere kroppstemperatur og hjertefrekvens om vinteren er en utmerket strategi for å spare energiforbruket i perioder med kaldere klima og begrenset tilgang på ressurser, sier Anne Randi Græsli.
Studien Seasonal Hypometabolism in Femal Moose som nå er publisert i Frontiers in Ecology and Evolution er en del av hennes doktoravhandling ved Høgskolen i Innlandet.
Oppsiktsvekkende forskjeller
Det er første gang forskere har målt elgers hjerteslag og temperatur over et lengre tidsrom, forteller Græsli.
– Vi trodde det kom til å være en forskjell, men vi visste ikke hva vi kunne forvente oss. Det mest oppsiktsvekkende i studien er at elgene kan tilpasse seg til at det er mindre føde tilgjengelig ved å senke hjertefrekvensen så mye.
Græsli sier elger er følsomme for varme. Målingene gir kunnskap om hvordan elger håndterer klimaforandringer og flere sommerdager med høye temperaturer.
Videre i doktorgradsarbeidet skal hun studere hvordan elgene blir påvirket av jakt og andre stressituasjoner.
Studien er utført i Nordmaling i Sverige og er del av et større samarbeid mellom HINN og SLU i Umeå. Fra HINN har doktorgradskandidat Alexandra Thiel og flere forskere fra Institutt for skog- og utmarksfag bidratt.Les saken hos Høgskolen i Innlandet