Elgen er en drøvtygger, og har dermed evnen til å bryte ned tungtfordøyelige planter. Men det er likevel ikke ett fett hvilke planter den velger å beite på. Forskjellige planter inneholder ulike næringsstoffer, og elgen må få i seg det rette forholdet mellom proteiner, karbohydrater og fett for å bygge opp vinterreservene.Vi kan støtte oss til tallerkenmodellen for å sette sammen et variert kosthold. Men hvordan løser elgen dette? Det vil forskere fra Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) finne svaret på.I sommer har forskerne fulgt tre elgokser på Vega med kamera, og det er elgen selv som har stått for filmingen.[video width="1920" height="1080" mp4="http://hjortevilt.test/wp-content/uploads/2022/08/elgintro.mp4"][/video]Forskere fra SLU og NINA har i sommer fulgt tre elgokser på Vega med argusøyne. Oksene ble utstyrt med et kamera som filmet 20 sekunders videosekvenser hvert sjette minutt i fem dager.
Elgmerkeprosjektet på Vega
Midt på 80-tallet kastet tre elger seg i vannet og svømte fra fastlandet ut til øya Vega på Helgelandskysten. Disse tre dannet grunnlaget for dagens bestand som teller omkring 50 dyr vinterstid, og har blitt opphav til mye av den kunnskapen vi har om elgens økologi og forvaltning i Norge. Siden 1991 har nemlig all elg på Vega blitt merket med radio- og GPS-halsbånd. Dermed kan forskerne følge dyrenes bevegelser upåvirket av mennesker gjennom hele livsløpet.De tre elgoksene fikk festet et kamera på halsbåndet i vinter, som deretter startet å filme 25 sekunders videosekvenser hvert tredje minutt i starten av juli. Etter fem dager med filming ble utløsermekanismen aktivert slik at halsbåndet falt av, og forskerne kunne hente ut filmmateriale og GPS-data.
Robert Spitzer (SLU) samler inn GPS-halsbånd. Etter fem dager med filming aktiveres utløsermekanismen, og halsbåndet faller av. Dermed kan forskerne hente ut videoklippene, og studere elgens matvalg. Foto: Monica Eriksson
Fra videoklippene har forskerne identifisert hva elgen har spist til hvert måltid. Og de har fulgt i elgens sporløyper og samlet inn prøver av de plantene elgen beitet på.[video width="1920" height="1080" mp4="http://hjortevilt.test/wp-content/uploads/2022/08/elgbeiteritraer.mp4"][/video]
Elgen beiter sjelden på bakken. De lange beina og den korte halsen gjør at den må ned på kne for å nå ned til maten. Den beiter derfor oftest på urter, blader, løv og kvister i det såkalte busksjiktet.
Analyser av planteprøvene kan si noe om næringsinnhold og sammensetning i elgens diett. I tillegg samlet forskerne møkkprøver for DNA-analyser for å se på fordelingen av de ulike planteartene i kostholdet. På det viset kan forskerne også sammenligne to ulike metoder for kvantifisering av diettsammensetning (video-observasjoner vs. DNA-analyser).
Mjødurt (Filipendula ulmaria) er en av plantene elgoksene beitet på. Monica Eriksson samler beiteplanter til diettanalyse. Foto: Robert Spitzer / SLU.
inn[video width="1920" height="1080" mp4="http://hjortevilt.test/wp-content/uploads/2022/08/elgbeiter.mp4"][/video]
Også elgen trenger et balansert kosthold.
Denne oksen nyter tilsynelatende smaken av høymol (
Rumex longifolius
),
Undersøker næringsstoffbalansering hos frittlevende elger
Prosjektet har som hovedformål å undersøke en spesiell hypotese om næringsstoffbalansering hos frittlevende elger. Hypotesen er at elgen i stedet for å lære de ernæringsmessige egenskapene til ulike beiteplanter, har utviklet en æringsstoffspesifikk appetitt. Denne får elgen til å velge mellom ulike planter basert på smak, og ut fra et bakenforliggende mål om å balansere forholdet mellom noen få viktige makronæringsstoffer i dietten, som proteiner, karbohydrater og fett.Ved å følge beiteplantenes næringsstoffsammensetning fra måltid til måltid får forskerne muligheten til å teste denne hypotesen.[video width="1920" height="1080" mp4="http://hjortevilt.test/wp-content/uploads/2022/08/elgbeitervedvannet.mp4"][/video]
Elgen beiter også på vannplanter, her med nydelig utsikt til Gullvågsfjellet og Røsstinden.
[caption id="attachment_14609" align="alignnone" width="610"]
Monica Eriksson (SLU) og Bjarne Aleksandersen lokaliserer merket elg på Vega. Prosjektet inngår i Erikssons masteroppgave ved institutt for vilt, fisk og miljø ved SLU. Foto: Robert Spitzer / SLU.
[/caption]