Dødelig rådyr-diaré i Østfold og Follo

Artikkelen er hentet fra Hjorteviltet.

I HJORTEVILTET for 2009 hadde veterinær Bjørnar Ytrehus, den gang ansatt ved Veterinærinstituttet, en artikkel med overskriften «Dødelig rådyr-diaré i Danmark».  Vi kunne i dag stort sett bare byttet årstallet og skrevet samme artikkel. Problemet er høyst aktuelt i de rådyrtetteste områdene på østsiden av Oslofjorden, men årsakssammenhengene er fremdeles ikke fastslått med sikkerhet.  Man står i dag med en kompleks problemstilling uten en enkelt forklaring. Tett bestand med overskridelse av rådyrets naturlige bæreevne er en av faktorene som trekkes fram. Fôring regnes som ugunstig da det fører til sammenstimling av dyr og økt risiko for bl.a. parasittbelastning.

Bakgrunn

I mellomtiden har den danske rådyrbestanden fått en betydelig knekk, fra en avskytning på opp til 130 000 rådyr til omkring 80 000 per år. Bestanden er mest drastisk redusert på Fyn, hvor de på det meste skjøt 4,5 dyr per 1000 daa, og nå er nede på 1,5 dyr på samme areal. Diarésykdommen fikk da også navnet «den Fynske syge».  Etter stor forskningsinnsats, spesielt i Danmark, kaller veterinærene det for et syndrom og ikke en sykdom, da det ikke er påvist noe spesifikt smittestoff (bakterie, virus eller parasitt) som primærårsak. Mage-tarmparasitter synes å spille en viss rolle.

De første forekomstene av dette syndromet er omtalt fra Østerrike.  Det ble her koblet til de nye rapssortene som var krysset frem på 80-tallet, og som ble benevnt «Doppel- 0», «00», eller dobblav fordi de hadde så lavt innhold av glucosinulater at de i Østerrike ble beitet i stort omfang, ikke minst på Donausletten hvor viltet stort sett er henvist til åpne landbruksområder.

Da Sverige hadde som tettest av rådyr på 90-tallet, med en avskytning oppgitt til ca 350 000 rådyr per år (mot nå 150 00), dukket fenomenet opp i noe omfang i Syd-Sverige, og fikk benevnelsen «raps-sjukan».  Det samme skjedde i Frankrike og Syd-England.

Et sentralt spørsmål er om det vi ser kan relateres til et bestemt smittestoff, eller om det har med at dyrene oppholder seg på et lite optimalt sted ernæringsmessig.  Om det er slik at enkelte dyr presses ut i dårligere beiter, så ville en forvente at de forlater disse områdene straks det ble færre dyr. Denne tanken sto sterkt hos norske viltmyndigheter. Liksom det var en oppfatning at når rådyrene etablerte seg i by – og tettstedsnære områder, så var det ikke fordi de ønsket det, men fordi de var fortrengt fra utmarka hvor de heller ville være. (Se artikkel om forvaltning av hjortevilt i byområder i HJORTEVILTET 2019).

Noen steder er det ikke lenger bare enkeltindivider som har diaré, og pessimistiske jegere gir uttrykk for at det helt lokalt innenfor mindre områder i eksempelvis kommunene Moss, Vestby og Fredrikstad, er en markant nedgang i rådyrbestanden. Dette er lokaliteter og kommuner med en avskytning rundt 3 rådyr per 1 000 daa.  Altså en høy tetthet etter norske forhold.

Sykdomstegn og norske undersøkelser

Enten det er på Fyn eller i Follo så er det der vi har rådyr, enten bestanden er tett eller glissen, at vi finner dyrene med diaré. Tilstanden har et kronisk forløp og dyrene blir gradvis avmagret med tap av alle fettdepoter og svinn av muskulatur. Dyrene taper også væske hele tiden. Vi trodde lenge det var en overvekt av eldre dyr, gjerne med nedslitte tenner. Siden jakttrykket er størst på hanndyrene er det gjerne mange hunndyr som får bli gamle.  Det viser seg likevel av tilstanden med alvorlig diaré like ofte rammer åringsdyr, som voksne. Ofte kan man se tre og fire dyr som går sammen på det samme beitet i lengre tid, hvor ett eller to kan være svarte bak og nedover hasene, mens de andre i samme følge er helt friske, og snøhvite bak. For enkelte rådyr som har diaré går det bare en vei.  Det kan imidlertid se ut til at noen «tørker opp» utover senhøsten og vinteren. Trafikkpåkjørte dyr vinterstid kan ha svarte, inntørkede klumper i pelsen nedover bakbeina, men ellers ha mer normalt tarminnhold.

I 2015 ble det i regi av Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt og moskus (HOP, nå ViltHOP), satt i gang systematisk prøvetaking og analyse av rådyr med diaré for ulike smittestoff og parasitter. Dette arbeidet har vist at det heller ikke her i landet synes å være en enkeltfaktor som er årsak til den kroniske diaré-tilstanden. Vi har påvist ulik grad av parasittbelastning og diverse følgetilstander til fôring, aldersslitasje av tenner og avmagring. Hos en del dyr er det påvist kroniske, men uspesifikke, betennelsesforandringer i tarmveggen.Høsten 2019 var det et stort utbrudd av blodig diaré hos hund her i landet og bakterien Providencia alcalifaciens ble påvist hos mange syke hunder. Det ble konkludert med at denne bakterien var medvirkende i utbruddet, men det må gjøres studier for å se på dens sykdomsfremkallende evne. Med det som bakgrunn, ble det fra forskere ved Veterinærhøgskolen samlet inn tynntarmsprøver fra rådyr i Vestby, både med og uten diaré. Providencia alcalifaciens ble ikke påvist hos rådyrene. Derimot ble en annen bakterie, Morganella morganii, funnet hos 5 av 10 rådyr med diaré. Denne bakterien er angitt å kunne forårsake diaré hos kalv og immunsvekkede mennesker. Morganella morganii sin betydning for lidelsen hos rådyr er høyst usikker, da den er en del av normalfloraen hos mange ulike dyrearter. Bare unntaksvis er de to nevnte bakteriene påvist hos rådyr med diaré obdusert ved Veterinærinstituttet.

Registreringer i Hjorteviltregisteret

Tall fra Hjorteviltregisterets fallviltdatabase viser at 525 rådyr var registrert med sykdomsdiagnosen «diaré» i perioden 2012 - primo mai 2022 (datauttrekk utført 14. mai 22). Totalt 316 dyr (60 %) var fra Viken, hovedsakelig Østfold og Akershus, mens henholdsvis 120 dyr (23 %) var registrert i Innlandet og 37 dyr (7 %) i Vestfold og Telemark. Tabell 1 viser de kommunene i landet der det var registrert 10 eller flere rådyr med diaré i perioden. Dersom man legger Hjorteviltregisteret til grunn, er det verdt å merke seg at diaré ikke ser ut til å være noe stort problem i Telemark, Agder, Vestlandet og Trøndelag.

Ser man på tidstrender i områder med høyest registrerte forekomst, er det en økning i registrerte antall rådyr med diaré de siste årene, spesielt for Viken (Figur 1 og 2, noe usikkerhet rundt tallene for 2019). Det er grunn til å tro at dette er en reell økning og ikke bare skyldes økt rapporteringsinnsats, noe som støttes av økende observasjoner av affiserte rådyr i felt.

Kondisjonen hos de registrerte diarétilfellene i Hjorteviltregisteret hadde følgende fordeling blant de 441 rådyra med registrerte data for dette: 0,9 % feit, 17 % normalt hold, 39 % mager og 43 % avmagret. Tallene indikerer at diarétilstanden som oftest er kombinert med en avmagringstilstand, på lik linje med danske konklusjoner og funn i regi av ViltHOP.

Veien videre

For å komme nærmere årsakssammenhengen ved denne diaréen, er neste steg å sammenligne friske dyr med syke dyr her i landet.  I første omgang har Veterinærinstituttet sammen med lokale ildsjeler, startet et intensivprogram for blodprøvetaking av rådyr med og uten diaré.

Det er viktig at diaré-tilfeller registreres i Hjorteviltregisteret fallviltdatabase, slik at vi kan følge utbredelsen og omfanget av syndromet. Så langt har det muligens vært en underrapportering av lidelsen.

Det er ikke grunn til å tro at rådyr med diare representerer noen smitterisiko for mennesker, men det stiller noen ekstra krav til renslighet under slaktingen, hvis du da finner at dyrets kondisjon er slik at det egner seg til spisekjøtt. 

Forfatteromtale

Teksten er skrevet av Vidar Holthe og Turid Vikøren, og tidligere publisert i bladet Hjorteviltet.

Avdøde Vidar Holthe var mangeårig utmarksansvarlig i Norges Skogeierforbund. Vidar har også vært viltansvarlig i Vestby kommune og var medlem i mange råd og utvalg innen offentlig og privat viltforvaltning både nasjonalt og internasjonalt. Vidar var første styreleder i Stiftelsen Elgen og ble portrettert i Hjorteviltet-2009.

Turid Vikøren er veterinær og har doktorgrad i viltsjukdommar. Ho har brei kompetanse innan vilthelse og har arbeidd med dette fagfeltet ved Veterinærinstituttet sidan tidleg 90-tal. Dette har omfatta sjukdomsdiagnostikk og – beredskap, helseovervaking, forsking, rådgjeving og kunnskapsspreiing.

Abonnere på Hjorteviltet? Gå til bestilling

Hjorteviltet kommer ut en gang hvert år, og er i salg og distribusjon til abonnenter første uka i august hvert år.