Bredt program i vest
Norsk Hjortesenter var først ute i år 8. til 9. mars med Viltseminaret 2024 på Scandic Flesland hotell. Dette ble arrangert i samarbeid med Norges Bondelag i Vestland, og NJFF i Sogn og Fjordane og Hordaland, noe som bidro til at både grunneiersida og jegerinteressene var godt representert, i tillegg til forvaltninga. Og alle fikk sitt:
Starten av programmet fokuserte på hjorteviltet som ressurs, der Hilde Lyby Wærp fra AgriAnalyse drøfta verdiskaping basert på hjortevilt. Hjortesenterets nye daglige leder, Jon Anders Stavang la deretter fram planene for en ny næringsklynge for hjortekjøttaktører. Første økt ble avslutta med Nina Gjelsvik fra Korshåjen gard og Magnus Frøyen fra Hjortesenteret som hadde hvert sitt utgangspunkt for å kombinere god forvaltning og god økonomi i jaktturismen.
«Ej e so lei!»
Framtidsretta forvaltning med sunne bestander og god dyrevelferd var tema for økt 2, som ble innleda av Johan Trygve Solheim – denne gangen i rollen som grunneier på Kvalstad gård på Svanøy. Hans betraktninger omhandla hva som skjer når det åpnes for jakt i nye områder.
Vebjørn Veiberg fra NINA la an ei humoristisk, men alvorsfylt breiside i beste «I have a dream»-stil a la Martin Luther King, bortsett fra at Veibergs sunnmørske refreng var «Ej e so lei!» Han refererte til hvor tungt det er for forskerne å få overbevist forvaltning og jegere om nødvendige grep.
Hans Kristian Mjelde var utsendt fra Veterinærinstituttet for å gi status omkring hjorteviltets helse. Det ble følgelig mye faglig prat om hjortevorter og fotråte, men oppdateringen omkring skrantesjuke ble noe fragmentarisk.
Det ga også en litt gyngende satsplanke for sosiolog og seniorforsker Bjørn Egil Flø fra NIBIO, som snakka om sorg og tap for de som ble mest berørt under nedskytinga av Nordfjella-reinen. Men Flø fikk etter hvert trukket parallellene mellom villreinfolket og hjortejegerne, slik at tilhørerne ble sittende og nikke gjenkjennende.
Profesjonalisering av ettersøk
Etter en kort introduksjon fra Miljødirektoratet lørdag morgen om framdrift for ny viltlov og nasjonal viltstrategi, var det fokus på beitekonflikter. Atle Mysterud fra Universitetet i Oslo kunne legge fram viktige resultat fra Agrideer-prosjektet. Alvoret i tallene ble underbygd av melkeprodusent og jeger Magne Norddal som kunne fortelle hvordan avlingstapene faktisk truer økonomien i landbruket.
Jeger og youtuber Joakim Pettersen fikk bedre tid enn planlagt til sitt foredrag, ettersom NJFF ikke fikk stilt med et innslag om sosiale medier og jaktkultur.
Viltseminarets program ble avslutta med ettersøksjeger Torkel Norling på Teams fra Sverige, som delte sine tanker omkring hvorfor noen ettersøksjegere lykkes bedre enn andre – og viktigheten av å la disse slippe til. Øyvind Juliussen fra Skogkurs fulgte opp med å drøfte hvorvidt ettersøk i større grad bør profesjonaliseres.
Godt besøkt på Hjortevilt 2024
Halvannen uke seinere arrangerte Skogkurs seminaret Hjortevilt 2024 på Scandic Oslo Airport. Konferansen på Gardermoen samla drøyt 150 deltakere for faglig påfyll, erfaringsutveksling og nettverksbygging.
Her var det stor interesse knytta opp mot foredraget til Katrine Skajaa Gunnarsli fra Agder fylkeskommune: På Sørlandet har man begynt å se nærmere på funn av mange døde elgkalver som er smitta av flåttbårne bakterier, og særlig Anaplasma (se egen sak side 27).
Interessant var også beitestatistikken som Christer Kalén fra svenske Skogsstyrelsen kunne vise omkring hvordan elgens beite varierer, både fra sør til nord og gjennom året for de respektive landsdelene.
Likevel var det nok danske Lars Mikkelsen fra Jagd i gode rammer som fascinerte mest og flest. Han har jobba systematisk gjennom 30 år med å evaluere egne ettersøk og hunder, noe som har gitt mange interessante erfaringer.
Et viktig poeng fra ham var at vi trenger spesialiserte ettersøkshunder som aldri brukes på jakt. Et anna moment var at det fortsatt må være tillatt med slipphund som holder viltet, dersom myndighetene for alvor mener at det viktigste er å avslutte viltets lidelser.
– Beitetilgangen er hovedmistenkt
Onsdag starta med et dypdykk i hvordan elgen påvirkes av predasjon der det er krysspress fra ulv og bjørn. Barbara Zimmermann fra Høgskolen i Innlandet viste flere funn fra rovviltforskninga omkring både om hvor mye uttaket utgjør, når predasjonen er størst og hvordan ulven oppfører seg i områdene med størst bjørnetetthet.
Andreas Zedrosser fra Universitetet i Sørøst-Norge presenterte et spennende prosjekt som de er i gang med, der de ser på økologi og forvaltning av rådyr i urbane strøk (se side 28), samt effekten ved flytting av rådyrkje (se side 33).
Interessante tall ble også lagt fram av Erling Meisingset fra NIBIO omkring hvorfor elgvektene synker, men ikke hjortevektene i samme område. Hans konklusjon er at beitetilgangen er hovedmistenkt for elgen, men at det er flere medsammensvorne inne i bildet.
Hans praktiske tips til elgjegerne var å unngå høy bestandstetthet, ta ut smådyr (særlig kalv), opprettholde en gunstig snittalder (særlig kyr) og sørge for nok hanndyr. For beitetilgangen er det viktig med skogpleie som gagner viltet, slik at skogen holdes mer lysåpen med beitesjikt i flere høyder og klasser.
Viktig å kjenne faresignalene
Bodil-Jeanette Pedersen, rådgiver innen landbruk i Nordland fylkeskommune, syntes det var særlig interessant å høre om faresignalene man opplever i sør, sjøl om elgbestanden i nord fortsatt er ved bedre helse.
– Det er nyttig og kunnskapsrikt å få innblikk i hvordan det jobbes ellers i landet, ikke bare i Nordland. Vi sliter foreløpig ikke så mye med slaktevektene, og har for det meste en frisk bestand. Men samtidig er det viktig å få forklart faresignalene slik at vi kan forsøke å bremse utviklinga, sier Pedersen.
Også hun understreker nytten av å delta på slike seminar for å få nettverk og snakke med folk som jobber med det samme.
– Vi som jobber med dette innen fylkeskommunene har Teams-møter noen ganger gjennom året, men det er viktig å komme hit for å treffe folk. Det er mye vi får høre her som er mest relevant for jegerne, valdene og kommunene. Men fylkeskommunen er også hjelpeorgan for kommunene, slik at vi bør kjenne dette og kunne formidle det videre til kommunene og jegerne, sier Pedersen.
Etterlyser direktorat og departement
Hans Petter Hestmo fra styret i storvaldet på Otterøya utafor Namsos, syntes arrangørene jevnt over traff planken godt med tema og foredragsholdere:
– Det er første gang jeg deltar på et slikt viltseminar, så jeg synes det er veldig interessant og generelt bra. Det er klart at noe blir på sida av vårt behov, særlig ettersom Otterøya omtrent bare har fokus på hjort i motsetning til resten av Trøndelag.
Hestmo legger til at kalvevekter og slaktevekter likevel er allmenngyldige problemstillinger når det kommer til hjorteviltforvaltning.
– Det er veldig rett å ta opp på en slik konferanse. Alle jeg kjenner, sliter med dette. Otterøya har stupende bestand av hjort. Den skulle tas ned, men så har vi kanskje ikke begrensa oss i tide. Da er det nyttig å høre hvordan utviklinga bør snus, sier Hestmo.
Pål Sindre Svae fra Indre Østfold avslutter likevel med et hjertesukk sett fra lokalforvaltningas ståsted:
– Jeg savner mer bredde i deltakelsen. Det burde vært flere «fra stubben» som var med, slik at kunnskapen nådde ut til jegerne. I tillegg hadde jeg gjerne sett flere fra toppnivået i forvaltninga. Det er litt tynt når det bare stiller et par stykker fra direktorat og departement, avslutter Svae.
Se eller les på nett
Fikk du ikke med deg årets viltseminar? Her kan du se foredragene fra Viltseminaret 2024 i opptak:
Fagleg påfyll – sjå opptak frå viltseminaret 2024
Skogkurs har lagt ut foredragene fra Hjortevilt 2024
Her har Naturdata lagt ut innleggene fra Naturdatas viltkonferanse 2024
