– Bakgrunnen for at villreinkalvene fra Hardangervidda ble undersøkt for parasitter var generelt lave slaktevekter.Det forklarer Kjell Handeland, som er leder for Helseovervåkningsprogrammet for hjortevilt (HOP) på Veterinærinstituttet.– Det ble samlet prøver fra til sammen fjorten kalver, skutt i september og oktober i fjor høst. Elleve av kalvene ble felt i Vinje, to i Odda og en i Ullensvang. Gjennomsnittlig slaktevekt var 13,6 kg.Handeland forklarer at man forventet at slaktevekten kom til å gå opp når villreinpopulasjonen ble redusert fra nærmere 30 000 vinterdyr på 1980-tallet, til omkring 10 000 på 2000-tallet. Denne økningen ser imidlertid ut til å ha uteblitt.[caption id="attachment_6314" align="alignnone" width="740"] Villrein med svelgbremslarve i nesa. Foto © NINA[/caption]
Stor betydning for helsa
Prøveinnsamlingen ble organisert av den erfarne jegeren Ivar S. Børve, i samarbeid med andre jegere. Prøvematerialet omfattet kalvens hode, to blodprøver, en avføringsprøve og organprøver fra lunger, lever og milt.– Det mest interessante funnet var at storparten av kalvene hadde svelgbremslarver i nesehula. Larvemengden var dessuten høy hos mange av dyra, forteller Handeland.Larvene som ble funnet i nesehulen til kalvene var små – omkring en millimeter lange. Utover vinteren vandrer disse bakover til svelget, hvor de fester seg og utvikles til 3-4 cm lange larver.Handeland forklarer at svelgbremsen kan ha stor betydning for dyrenes helse og kondisjon.– Svelgbremsflua svirrer rundt hodet på villreinen og forstyrrer den under beitinga. Det gjør at reinen springer mye rundt og forsøker å trekke opp til fjelltopper og snøfonner der flueplagen er mindre.– Larvene forårsaker dessuten betennelsesreaksjoner og tapper reinen for protein og energi, noe som særlig går ut over kalvenes vekst og utvikling.
Se video av villreinflokk på flukt fra bremsfluer:
Beite flytta fra vest til øst
De siste ti til tjue sommerene har reinsdyrstammen i stor grad beita på sørøstlige deler av Hardangervidda, mot tidligere nordvest.Forskerne er ikke sikre på hvorfor dette har skjedd, men undersøkelser gjennomført av Norsk institutt for naturforskning (NINA) indikerer at dette kan ha sammenheng med økt grad av menneskelig aktivitet – slik som løypenett – i nordvestlige deler av vidda.Det er også vist at sommerbeitinga er konsentrert i et relativt begrenset område i sørøstlige deler av vidda. Dette kan gjort at det er mer bremsefluer i området.– Siden bremsefluene er mest aktive ved tørt, varmt vær, kan også værforholdene antas å være mer gunstig for bremsene i øst enn i vest, forteller Kjell Handeland.– På bakgrunn av dette kan det spekuleres i om økt belasting med bremsefluer bidrar til fortsatt lave slaktevekter på Hardangervidda.[caption id="attachment_6317" align="alignnone" width="740"] Villreinens arealbruk på Hardangervidda gjennom året. Legg merke til hvordan reinen gjennom år holder seg på et lite konsentrert område midt på sommeren. Illustrasjon: NINA[/caption]
Vanlig med løpemark og lungemark
I leverprøvene undersøkte Veterinærinstituttet konsentrasjoner av viktige mikromineraler som kopper, selen og kobolt. Mangelen på disse sporstoffene kan blant annet gi redusert tilvekst.– Analysene viste imidlertid at alle kalvene hadde tilfredsstillende konsentrasjon av disse mikromineralene i leveren, forklarer veterinær Handeland.Undersøkelse av avføringsprøvene viste at det hos kalvene på Hardangervidda er vanlig med både lungemark og rundmark i løpemagen. Antall egg og larver i avføringen var likevel lave, noe som tyder på lette infeksjoner.– En sikkert vurdering av parasittbelastningen kan imidlertid bare gjøres gjennom å telle parasittene direkte i organene, sier Handeland.Flere av kalvene hadde også lette betennelsesforandringer i hjernen som kan skyldes hjernemarkinfeksjon. En oversikt av forekomsten av hjernemark i populasjonen må imidlertid baseres på funn av hjernemarklarver i avføringen hos voksne dyr, eller eldre kalver.– Smitta kalver vil nemlig ikke starte utskillingen av larver i avføringen før etter at jakta er over.[caption id="attachment_6318" align="alignnone" width="740"] Svelgbremslarver på neseslimhinna hos en villreinkalv skutt på Hardangervidda høsten 2014. Larvene er ca. 1mm lange, og av samme størrelse som når svelgbremsflua sprøyter dem inn i reinens nesebor. Foto: Kjell Handeland[/caption]
Vil følge opp undersøkelsene
Handeland mener det vil være interessant å sammenlikne høstens funn med undersøkelser av årskalver felt på Hardangervidda våren 2015.– Da kan vi kartlegge forekomsten av fullt utvikla bremselarver i dyras svelg, og dessuten undersøke belastningen av hudbrems.Veterinæren forklarer at kalvene sannsynligvis har vært utsatt for en betydelig smitte med hudbrems, men at disse larvene ikke lar seg påvise før de begynner å vokse utover vinteren og våren.Han legger til at en oppfølgingsstudie også vil gi forskerne mulighet til å kartlegge den faktiske mengden rundmark i dyrenes løypemage, og forekomsten av hjernemark.Veterinærinstituttet – i regi av HOP – ønsker dessuten å kartlegge forekomsten av bremsefluer i andre villreinområder.– Ved å undersøke forekomsten over år, vil vi også få kunnskap om betydningen disse parasittene i relasjon til ulikheter i beitebruk og klimatiske forhold, avslutter veterinæren.