Det arrangeres hvert år todagers seminarer for hjorteviltinteresserte i Øst-, Vest- og Midt-Norge. Noe av bakgrunnen for å arrangere slike seminarer er at alle viktige aktører innen viltforvaltningen skal ha en arena for felles faglig oppdatering og meningsutveksling. Vi har sett litt på historikken i tilknytning til de viktigste nasjonale seminarene, plukket noen godbiter fra hvert av de siste seminarene og håper at flere blir inspirert til å delta.
Arena «Hjort til tusen» ble til «Viltseminar»
Stiftelsen Norsk Hjortesenter var tidlig ute. Siden 1999 har stiftelsen arrangert «Hjort til tusen» med søkelys på hjort og hjorteforvaltning rettet mot lokale forvaltere, grunneiere og jegere. Seminaret er arrangert flere steder i Norge, men i hovedsak har denne møteplassen vært i et av de store hjortefylka på Vestlandet. De aller fleste har vært avholdt i kystbyen Florø, ofte kombinert med et besøk på Hjortesenteret på Svanøy.
Johan Trygve Solheim forteller at man etter hvert opplevde et synkende antall deltagere på seminaret i vest. Det ble gjort forskjellige grep for å få flere til å møte. Man endret på tidspunktet på året og flyttet fra bare ukedager til fredag og lørdag.
Flere andre interesseorganisasjoner hadde tilsvarende utfordringer på sine seminarer. I 2017 inngikk man derfor en samarbeidsavtale med Norges Jeger- og Fiskerforbund i Sogn og Fjordane og Hordaland, og Vestland Bondelag ( opprinnelig Sogn og Fjordane Bondelag ) der de sammen arrangerte «Viltseminar». De første årene var også Vestskog medarrangør. Nå ble fokuset også rettet mot flere andre viltarter. Det ble med andre ord et tverrfaglig seminar med fokus både på hjortevilt, småvilt og rovvilt.
Etter hvert kom pandemien og landet stengte ned samme dag som Viltseminar 2020 i Florø skulle vært arrangert. Både i 2021 og 2022 ble det arrangert Viltwebinar med stor suksess. Likevel var det veldig tilfredsstillende igjen å kunne arrangere Viltseminar 2023 fysisk og med god deltagelse på fredag 24. og lørdag 25.mars i Førde. Med erfaringene fra webinarene ble det i år valgt en hybridløsning der hele seminaret ble streamet. Mange fulgte seminaret på nett og opptakene kan i ettertid sees på Hjortesenteret sin egen You Tube kanal.
Her har vi sakset ut noen utsagn og godbiter fra årets seminar:
Høgt uttak av hjortekalv bidrar til høgre snittalder. Dette er positivt der snittalderen er lavere enn den optimalt burde være . Det er også positivt for kjønnsbalansen ved at det er tilfeldig om en skyter hann- eller hunnkalv (Fri kalv prosjektet).
Det ser ut til at myndighetene begynner å innse det, men hvorfor må det til så stort skadeomfang før noe skjer (Rune Hedegart om hjorteskader på skog)
Dagens fokus er oftest på bestandsnivå av enkeltarter. Den helhetlige økologiske tilnærmingen mangler (Stein Joar Hegland)
Mange av de store utfordringene er de samme i dag som i 2009 (Evaluering av strategien for hjorteviltforvaltningen i Norge)
Hjortens bruk av innmarka øker etter jaktstart og 50% av all felt hjort blir skutt på innmark.
Flere og eldre hanndyr og større hanndyr fører til en større prosentdel fødte hannkalver (Erling L. Meisingset)
Politikerne har bestemt at forvaltningen av høstbare viltressurser overføres fra Miljødirektoratet i Trondheim til Landbruksdirektoratet på Steinkjer. Hvilke følger får dette?
«Hjortevilt» ble arrangert for første gang i 2005
Etter år med rekordavskyting av elg i Buskerud og Vestfold meldte problemene seg. Vektene på elg ble lavere, produksjonen sank og beitetakster viste at beiteressursene var hardt kvestet. Noe måtte gjøres. Tida var inne for samhandling innenfor store områder.
Ideen om et større viltseminar vokste fram i hodet hos skogbruker og jeger Jan Grønseth. Jan hadde erfaring med såkalte «stormøter» fra oppstarten av Eikern/Lågen Elgregion og tok et hovedansvar for å samle «troppene» i et stort hjorteviltseminar. Det første «Hjortevilt 2005» ble arrangert i Flesberg med 150 deltakere og stor suksess for alle, unntatt for initiativtageren som satt igjen med et underskudd. Året etter ble arrangementet flyttet til Vikersund. Flere ble med og seminaret vokste til en topp i 2009 med flere enn 350 deltagere. Jan husker at den første dagen i 2009 var temaet elg. Den andre dagen var temaet hjort etter at det var etablert et godt samarbeid med Norsk Hjortesenter.
Jan var fortsatt enearrangør gjennom sitt enkeltmannsforetak. Han innså at seminaret stod og falt med han og at risikoen ble for stor for han alene. Han gikk også glipp av økonomisk støtte i og med at dette var et privat tiltak. Men Skogbrukets Kursinstitutt tok i mot invitasjonen fra Jan om å ta over seminaret med tilgang til deltagerlister og erfaringer.
Takket være Jan og Skogkurs er nå dette seminaret en av de viktigste møteplassene for hjorteviltinteresserte. Årets seminar, Hjortevilt 2023, ble arrangert på Gardermoen i dagene 30. – 31. mars med nærmere 200 deltagere. Elgen fikk hovedfokuset på seminaret i år. Årets seminar ble for øvrig åpnet med å minnes en nestor i norsk viltforvaltning, Vidar Holthe, som gikk bort i fjor høst.
Her er noen korte utdrag av hva som ble formidlet på dette seminaret:
Lavere vekter og rekrutteringsrater etter tørkesommeren 2018. Færre kuer har kalv og andelen tvillingkalver er halvert i overvåkningsperioden 1991-2021.
Det er 29% reduksjon i andelen ungskogflater i de siste 25 år (Erling Solberg).
Vorter er registrert på hjort for første gang og hundens dvergbendelmark er funnet i elg for første gang (Rebecca Davidsen)
Varm og tørr forsommer, varme vintre og mye snø virker negativt inn på elgens kalveproduksjon. Derimot har hjortens kalveproduksjon økt i Sverige (Fredrik Widemo)
«Det er ikke alle som lar seg villede av fakta» J (Jo Inge Breisjøberget)
De første villsvina er merket med GPS-sender. Det første ble merket 10/2 og nå i slutten av mars har vi 4 merkede dyr (Inger Maren Riverud)
Hjortevilt 2024 arrangeres 19.-20. mars 2024 - her finner du programmet.
Naturdatas viltkonferanse i Midt-Norge
Naturdata arrangerte sin første viltkonferanse i 2008. Denne ble arrangert i Røyrvik kommune i Trøndelag hvor Naturdata har sine kontorer. Med 80 deltagere på den første konferansen meldte behovet seg fort for en større arena. Fra og med 2009 ble konferansen flyttet til Stjørdal, i nærheten av Trondheim lufthavn Værnes. Konferansen har heretter i hovedsak vært arrangert på Scandic Hell hotell. Fra og med 2009 til nå har det vært mellom 110-200 deltakere på hver konferanse. De tre første årene bar konferansen navnet Midt-Norsk viltkonferanse. Målgruppen for konferansen har hele tiden vært de som jobber innenfor offentlig forvaltning, kommunale viltutvalg, fylkeskommuner, organisasjoner og øvrige viltinteresserte.
Naturdatas viltkonferanse har hele tiden hatt et bredt program men hjorteviltressursen har allikevel hatt et hovedfokus også her. Arrangørene av konferansen har lagt vekt på innspill fra deltagerne for hele tiden å kunne ha en konferanse som fenger målgruppen. Konferansen har kun vært gjennomført som en fysisk møteplass uten digitale tilbud. Konferansen lot seg ikke gjennomføre i 2020 på grunn av restriksjoner rundt koronasituasjonen i landet.
Her er noen klipp fra konferansen i nov. 2022:
Nærmere 50.000 jegere bruker i dag Hjorteviltregisteret aktivt (Ane J. Tangvik)
I 1921 ble det i landets største elgkommune Steinkjær felt 779 elger. Dette fordelte seg på 44% kalv, 24% ungdyr, 19% voksen okse og 13% voksen ku (Linn Aasnes)
Fri avskyting av kalv som virkemiddel i hjorteforvaltningen er etablert på bakgrunn av et lokalt initiativ. 72 kommuner inngikk i et storskala forsøk i 2022 (Oddgeir Andersen)
I Norge er antall felte hjort økt med 134% siden år 2000 (Erling L. Meisingset)
Hjorteviltpåkjørsler er en av vår tids største utfordringer innen viltforvaltningen. I 2021 ble det registrert påkjørt 15.733 hjortevilt (Pål S. Jensen)
Med økende bestandstetthet ( og konkurranse om den beste ernæringen ) blir det flere underordnete ( og små ) individer i forhold til antall dominante ( og store ) individer. Dermed øker sannsynligheten for at små individer parrer seg med små individer mer enn sannsynligheten for at store individer parrer seg med store individer (Rolf Langvatn)
Hjorteviltforskriften er lite tilpasset urban forvaltning (Vegard Ankarstrand)
De antatt mest effektive tiltakene er å minimere andelen bukk og redusere totalbestanden (Erik Lund om håndtering av skrantesjuka på Hardangervidda)
Jegere «friskmeldte» skadeskutt hjort – hele jaktlaget ble bøtelagt (Øyvind Juliussen)
Indre Østfold kommune (Norges største rådyrkommune) feller om lag 1.200 rådyr årlig på 559 vald. Vi trenger større vald og forvaltningsområder (Pål Sindre Svae)
Alle disse tre seminarene har gjennom en 20-års periode blitt viktige møtepunkter for viltinteresserte og det er arrangørenes ønske at dette skal fortsette. I vår digitale verden ser vi at flere og flere henter sin «kompetanse» og former sine synspunkter med utgangspunkt i hva de leser på sosiale medier. De nasjonale viltseminarene er en motvekt mot dette og vil gjerne bidra til at alle hjorteviltinteresserte, og spesielt de som er engasjert i viltforvaltningen henter sin inspirasjon og kunnskap i fagmiljøet.
Vi oppfordrer alle hjorteviltinteresserte, spesielt de som ikke har benyttet anledningen tidligere, til å bli med på et av seminarene. Vi tror du vil synes at det var verdt turen.