Studien fra Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) er den første i verden som viser sammenheng i syklusene hos et stort planteetende pattedyr og et rovdyr. Lignende forløp er kjent hos mindre dyr.
Et av de mest kjente er lemen i nordlige områder. Hos lemenet veksler bestandene regelmessig mellom høye topper og dype daler, med tre til seks år mellom toppene. Rovfugler og små rovpattedyr, som fjellrev, lever av disse smågnagerne. Rovviltet øker i antall etter hvert som smågnagerne blir flere, men henger noe etter i veksten. Etter hvert påvirker rovviltet smågnagerne i så stor grad at bestanden krasjer, noe som gjør at det samme skjer hos rovviltet. Da starter syklusen på nytt.
Bevist for første gang
– Forskere har diskutert om sykliske prosesser som dette også kan forekomme hos større rovdyr og deres byttedyr. Ikke før nå har en studie kunnet bevise dette på overbevisende måte, sier forsker Olof Liberg ved SLU Grimsö forskningsstasjon.
Sammen med kollegaen, professor Henrik Andrén, har han kunnet studere dette fenomenet takket være at det finnes data langt tilbake i tid for gaupe og rådyr.
Den studien som ligner mest, handler om elg og ulv på øya Isle Royale i det nordøstlige USA. Både elgbestanden og antallet ulv har gått opp og ned et par ganger i løpet av den 60-årige studien, men forskerne har ikke klart å vise at det er ulvenes predasjon på elgen som er årsaken til svingningene.
Krever lange dataserier
– En grunn til at det er så få langtidsstudier på dynamikken mellom store rovdyr og byttedyrene deres, som hjortedyr eller antiloper, er at disse dyrene lever lengre enn smågnagere og små rovdyr. De krever derfor svært lange dataserier, noe som er vanskelig for forskere å få finansiert, sier Andrén.
SLU-forskerne løste dette problemet ved å utnytte eksisterende data fra svensk viltforvaltning. For gaupa er det de årlige overvåkingene som først Svenska Jägareförbundet, og deretter lensstyrene har gjennomført siden begynnelsen av 1990-tallet. Disse dataene var knyttet til jegerforbundets avskytingsstatistikk på rådyr. Den gir selvsagt ikke data om hvor mange rådyr det er, men den gjenspeiler tettheten.
Gaupene flyttet sørover
En annen, for studien, heldig omstendighet var at forskerne kunne følge utviklingen av disse to artene under gaupenes reetablering til Midt- og Sør-Sverige etter at arten hadde vært borte derfra siden tidlig på 1980-tallet. Basert på klima og andre forhold delte forskerne denne delen av Sverige inn i syv regioner, hvor gaupa gradvis etablerte seg på nytt fra nord til sør. De ulike regionene. var samtidig i ulike faser av samspillet mellom gaupe og rådyr.
– Mens gaupene har utvidet leveområdet sitt sørover, har de redusert de lokale rådyrbestandene som de har kommet i kontakt med. Da har gaupene på sin side blitt rammet av den reduserte tilgangen på mat som de selv har forårsaket. Da blir det født færre gaupeunger og flere gauper dør, sier Andrén.
30 år mellom toppene
Studien viser at gaupe og rådyr under visse forhold samhandler med hverandre i et syklisk forløp, med ca. 30 år mellom toppene. Syklusene var klarest i de midtre regionene, fra det sørligste Norrland til det nordlige Götaland. Lenger nord ble mønsteret forstyrret av tamrein som alternative byttedyr og snørike vintre. I Götaland ble mønsteret forstyrret av at gaupa unngikk åpent jordbruksland (der rådyrene dermed kunne søke tilflukt), samt av alternative byttedyr som kronhjort, dåhjort og rike småviltbestander.
– Vi vil gjerne fortsette å studere systemet for å sikre at det faktisk er et syklisk forhold mellom gaupe og rådyr. Dette er dessverre ikke mulig på grunn av økt gaupejakt som bryter mønsteret. I tillegg har ulvebestanden økt i Midt-Sverige, og de spiser også rådyr, sier Henrik Andrén.