Siden 2007 har forskere fra både NINA, NTNU og NVH undersøkt den genetiske variasjonen i den norske elgbestanden. En av intensjonene bak dette har vært å finne ut hvordan jakt påvirker den genetiske strukturen i en elgbestand. Det forteller Erling Solberg, seniorforsker ved NINA (Norsk institutt for naturforskning)- Tidligere var det rovdyrene som ulv og bjørn som regulert bestanden av hjortevilt. Disse velger seg ofte ut unge eller svake individer fordi de er det letteste bytte. Menneske derimot er ofte trofemotivert, og går derfor etter de største og flotteste oksene. Hvis man skal være veldig tabloid kan man si at rovdyrenes jakt foredler bestanden – mens vi mennesker kan gjøre det motsatte ved at vi tar ut de sterkeste individene.Solberg påpeker at denne måte å presentere det hele på er svært forenklet, men at poenget er at det er viktig å lære mer om hvordan jakt påvirker elgens gener.- Når vi er det primære rovdyret for elgen, vil vi også kunnepåvirke elgens genetikk og utviklingsmuligheter. Vi bør derfor finne ut om det er måter å jakte på, som sørger for at vi ikke tapper elgbestandene for verdifull genetisk variasjon.
Svømmeglad elg
Det er i lys av dette at de svømmeglade elgene på Vega har vært av særlig interesse for forskerne.- Elgen har tjukk pels og er flink til å svømme. De har også stor vilje til flytte på seg, så dersom de ser noe i horisonten som virker fristene går de ikke av veien for å legge på svøm.Distansen på 13 km er likevel avskrekkende nok til at Vega aldri har blitt en spesielt populær svømmedestinasjon for den jevne elg. Etter at de tre første elgene koloniserte Vega i 1985, har bare 20 nye elger innvandret til øya. De er opphavet til dagens bestand på omtrent femti elg. Siden 1992 har forskerne merket tilnærmet alle elgene som er født på Vega eller som har innvandret. Fra elg som er merket eller skutt har de så tatt prøver for genetiske analyser, noe som har gjort dem i stand til å utarbeide et nær på komplett 25 års slektstre for bestanden.- Dette gir oss et unikt innblikk i den genetiske dynamikken i en elgbestand, siden vi kjenner slektskapet mellom de aller fleste individene på Vega. I tillegg får vi anledning til å forske på hvordan innavl påvirker elgen.
Elg og klimaendringer
Erling forklarer videre at man ut fra dette kan se hvordan graden av innavl varierer med forskjellige hendelser som innvandring og varierende bestandsstørrelse. Elgen på Vega blir også jaktet på, noe som påvirker den genetiske dynamikken. Gjennom studier av bestanden på Vega håper man med andre ord å kunne si noe om hva som påvirker den genetiske variasjonen i elgbestander generelt.- Denne kunnskapen gjør oss forhåpentligvis bedre i stand til å forvalte elgbestanden på en måte som bevarer den genetiske variasjonen best mulig. Dette er viktig fordi tap av genetisk variasjon reduserer arters evne til å tilpasse seg – noe som kan være avgjørende for at en art skal kunne takle klimaendringene som pågår.
Lær mer om genetisk variasjon og innavl hos norsk elg i Hjorteviltet 2014. Det kan bestilles på
Hjorteviltet sine nettsider.