– I forhold til mye annet matvilt her i landet, er rådyret en nykommer, sier Line Lillebø Osfoss, informasjonssjef i Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF).
Rådyret kom til Norge på slutten av 1800-tallet og bestanden har vært i god vekst. Rådyret er en ganske varmekjær art, og mange omtaler den som en klimavinner.
De siste årene har utbyttet av rådyrjakta holdt seg på et stabilt nivå, med nærmere 28.000 felte dyr i fjor. Osfoss fremsnakker gjerne viltkjøtt.
– Det er en førsteklasses matressurs med mange bruksområder. Det er noe av det sunneste og mest naturlige kjøttet man kan spise.
Tidligere undersøkelser viser at storviltjakta står for minst 22 millioner middagsporsjoner i norske hjem.
Mange unge tar jegerprøven
Antallet som tar jegerutdanningen holder seg på et stabilt, høyt nivå. I fjor besto flere enn 12.000 jegerprøven, og de aller fleste er under 30 år.
– Jakt er både kulturarv og en av de største friluftslivsaktivitetene her i landet. Interessen holder seg høy, sier Osfoss.
– Det synes vi er flott, og vi «gamle» skal ta godt vare på de nyutdannede slik at de får erfaring og gode opplevelser.
Fakta om jakta
550.000 nordmenn er registrert som jegere.
184.000 betalte jegeravgiften forrige jaktsesong.
12.000 besto jegerprøven. Omtrent to av tre som tar jegerprøven er under 30 år.
Her bor rådyrjegerne
Over 40.000 nordmenn jakter på rådyr i løpet av en jaktsesong. De fleste bor i disse seks fylkene:
Trøndelag 7800
Agder 6500
Innlandet 5700
Akershus 4500
Østfold 3300
Telemark 3000
Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)
Jakttider
10. august: bukkejakt (rådyr).
20. august: reinsjakt.
1. september: hjort.
25. september: ordinær rådyrjakt og elg (1. september i Kautokeino og Karasjok).
Geografiske variasjoner forekommer.