«Skal vi la vomma og innvollene ligge igjen?» spør en av jegerne idet elgen er på vei ut av skogen. «Ja, naturen ordner det», sier jaktkompisen.Om høsten kan dette fort være realiteten for omtrent 5000 elgvommer i Nord-Trøndelag. I tillegg felles det årlig omtrent halvparten så mange rådyr i samme fylke samt et begrenset antall hjort. Vinteren kan være en tøff årstid som medfører kadavertilgang av både hjortevilt og tamrein der de finnes. Om sommeren dør også sau på utmarksbeite. Hvor store mengder åtsel finnes og hvem utnytter dette som næring? Her presenterer vi resultatene fra en studie som har forsøkt å kvantifisere åtseltilgangen i Nord-Trøndelag fylke. I tillegg presenterer vi noen foreløpige resultater fra et arbeid som har som målsetting, ved bruk av viltkamera, å se nærmere på hvilke pattedyr- og fuglearter gjør seg nytte av åtslene gjennom året.Det er i dag stor fokus på generalistpredatorenes (spesielt rødrev, mår og kråkefugl ) innvirkning på såkalt «matnyttig» småvilt i norske skoger og fjell. Tilgang på åtsel som næring for disse predatorene vil potensielt kunne føre til økt bæreevne for disse, noe som kan gi økt predasjon på småvilt som følge av økt predatortetthet. Tidligere undersøkelser helt nord i landet har vist at kadavre fra tamrein kan være en viktig matkilde for rødrev om vinteren, spesielt når tilgjengeligheten av andre viktige matkilder som smågnagere er lav. Et lignende resultat ble funnet i et studie av rødrev på Varaldskogen i sørøst-Norge. Her kom det tydelig frem at elgkadavre var en viktig næringskilde på vinterstid da 75 prosent av rødrevekskrementene inneholdt elghår. I tillegg ble rester av elgkadavre funnet i snitt hver tredje kilometer ved sporing av rev på snø. Det synes å være en økt interesse knyttet til å estimere åtseltilgangen også i Norge. Ikke minst for å forstå de økologiske årsakene bak nedgangen av småvilt i mange områder. [caption id="attachment_9291" align="alignnone" width="610"] Foto viltkamera[/caption]
Åtseltilgang i løpet av året
Årlig gjennomsnittlig åtseltilgang i Nord-Trøndelag i perioden 2008 – 2012 ble estimert ved bruk av litteratur, samt relevant fellings-, påkjørsel- og tapsstatistikk. Fire åtselkilder inngikk i undersøkelsen;
Slakteavfall fra hjorteviltjakta
(vom og tarmer uten «grønt» innhold og andre indre organer) utgjorde 33 %,
rester fra rovdyrdrepte og påkjørte klauvdyr
(elg, rådyr, tamrein, sau) utgjorde h.h.v. 24 og 8 %, mens
andre dødsårsaker
hos disse artene (hovedsakelig sykdom, næringsmangel og ulykker) utgjorde 35 % av den totale estimerte mengden. I gjennomsnitt pr. år utgjorde alt dette 816 tonn, tilsvarende 39 kg/km2 fordelt på skog- og fjellarealet i fylket. Et estimat over månedlig fordeling pr. km2 av åtsler, viste at det var klart mest åtsel tilgjengelig om høsten, da hovedsakelig i form av slakteavfall (Figur 1 og 2). Elg som døde av sykdom, ulykker og eventuell matmangel utgjorde den absolutt største kadavermengden om vinteren (12 kg/km2). Sannsynligvis er vinteråtselmengden noe stigende mot våren på grunn av økt dødelighet hos hjortevilt på senvinteren. Selv om denne dødeligheten synker betraktelig om våren, kan åtsel fra vinteren fremdeles være tilgjengelig. Når sau blir sluppet på utmarksbeite i juni øker åtseltilgangen. Sau bidro til en relativt jevn åtseltilgang gjennom året i Nord-Trøndelag. I områder uten sau og uten rester etter ulvedrept elg, kan man derimot forvente en relativt lav åtseltilgang om sommeren.[caption id="attachment_9290" align="alignnone" width="610"] Figur 1. Estimert gjennomsnittlig månedlig åtselbiomasse (kg/km2) fra klauvdyr i Nord-Trøndelag for perioden 2008-2012.[/caption][caption id="attachment_9287" align="alignnone" width="610"] Figur 2. Månedlig estimert fordeling av total åtselbiomasse (kg/km2) fra de fire åtselkildene som ble brukt til å estimere åtseltilgangen fra klauvdyr i Nord-Trøndelag.[/caption]
Åtseltilgang i tid og rom
Noe overraskende ble det estimert å være noe mer åtsel tilgjengelig (58 % av totalmengden) i den «varme sesongen» (mai - oktober), sammenlignet med den «kalde sesongen» (november - april). Dette viste seg hovedsakelig å skyldes slakteavfall fra elg som utgjorde 61 % (20 kg/km2) av den estimerte mengden i sommersesongen. Dette estimatet økte til 24 kg/km2 når kadaver etter skadeskutt elg som ikke ble gjenfunnet ble inkludert. Grunnet lave fellingstall ble ikke hjort innberegnet. Bidraget fra rådyrjakt ble til sammenligning beregnet kun til 1,5 kg/km2. Åtsel fra elgjakta bidro dermed også sterkt til at det ble estimert å være mye mer åtsel i skogområdene i Nord-Trøndelag gjennom året (70 kg/km2), enn i fjellet (9 kg/km2). I skog- og kulturlandskapet finner man også flest individer av en viktig åtseleter, nemlig rødreven.
Hvilke arter gjør seg nytte av åtseltilgangen?
Tidligere studier i blant annet Sverige, Polen og Norge (Øst-Finnmark) har vist at rødrev er den pattedyrarten som opptrer hyppigst på kadaver. Samlet sett dekker disse studiene overvåking av både hele kadaver og kadaverrester etter ulv og gaupe. Det svenske studiet brukte også viltkameraovervåking av slakteavfall (n=11). Også på denne typen næringsressurs var rødrev en av de vanligste artene, sammen med ravn, mår, kongeørn, nøtteskrike og skjære. Vi har i perioden 2012-2014 overvåket tilsammen 75 slakteavfall fra elg ved bruk av viltkamera i Nord-Trøndelag (figur 3 og 4). Et studieområde var lagt til fjellkommunen Lierne (2012, n=17) og et annet til et kulturlandskapsområde i Steinkjer (2012-2014, n=58).[caption id="attachment_9288" align="alignnone" width="610"] Figur 3. Prosentandel av kameraoppsettene hvor artene utnyttet slakteavfallet fra elg basert på 75 viltkameraoppsett i Nord-Trøndelag i perioden 2012-2014.[/caption][caption id="attachment_9289" align="alignnone" width="610"] Figur 4. Rødrev, mår og grevling sin utnyttelse av slakteavfall fra elg i Nord-Trøndelag fordelt på de to studieområdene. Mår og grevling ble ikke registrert på kameraovervåket slakteavfall i h.h.v. Steinkjer i 2014 og i Lierne i 2012.[/caption]Våre foreløpige resultater ved bruk av viltkamera på slakteavfall viser at artssammensetning og styrkeforholdet mellom åtseleterne varierer geografisk. Men mindre rovdyr som mår, grevling og rødrev ser ut til å gjøre seg nytte av en betydelig del av ressursen. Dette er interessant av minst to årsaker. Det ene er selvsagt at vi bedre rent kvantitativt kan si noe om hvilke arter som gjør seg nytte av slakteavfallsressursen. Det andre er hva vi vet om disse artenes rolle i forhold til predasjon på småvilt.Lirype og skogsfugl (storfugl, orrfugl og jerpe) er populære arter å jakte på. Hvor mye vi kan høste hvert år, er i stor grad avhengig av kyllingproduksjonen. Eggene er spesielt utsatt for predasjon og eggtapet hos skogsfugl har vist seg å være opp mot 70 % i enkelte år og områder. Ved bruk av viltkamera i perioden 2011-2014 har vi i Hedmark og Nord-Trøndelag identifisert reirrøvere hos lirype og skogsfugl. Så langt har rødrev og mår skilt seg ut som de største eggrøverne. Disse artene er også vanlig å finne ved slakteavfall (figur 4). Våre resultater så langt viser også at rødrev utnytter omtrent dobbelt så mange slakteavfall som mår og grevling.
Rødrev og åtseltilgang
Økologiske effekter av åtsler er avhengig av tilgjengeligheten i tid og rom, konkurransen om denne ressursen og betydningen den har for overlevelse og reproduksjon hos de som utnytter dette som næring. Med bakgrunn i tilgjengelig litteratur ble det sett på slike sammenhenger med hovedfokus på rødrev.Om høsten felles det hjortevilt i de aller fleste norske skoger. Dermed oppstår det ved inngangen til vinteren et stort matfat over store områder i form av slakteavfall. Indre organer har høy næringsverdi og er lett håndterbart for de fleste åtseletere, sammenlignet med kadaver eller kadaverrester som er dekt av et seigt skinn. Dette kan teoretisk medføre at hele kadaver på høsten blir liggende mer eller mindre urørt og senere opptre som vintermat. Rødreven er kjent for å hamstre overskuddsmat, så når matgildet om høsten oppstår kan reven også lagre slakteavfall i spredte matlagre utover forvinteren.Tidligere undersøkelser har også vist at unge rever forlater foreldrene i perioden norske hjorteviltjegere drar på jakt. Åtsler fra denne jakta vil kunne være av stor betydning da en av de viktigste dødsårsakene for disse ungrevene har vist seg å være matmangel. Den svenske reveforskeren Erik Lindström viste at foring av rødrev på vinteren ga økte kullstørrelser. Om vinteren er det påvist at ett kadaver med en vekt på over 200 kg kan fø en rødrev i flere måneder. Frosne og nedsnødde kadavre kan vare lenge og dermed gi økt næringstilgang i et tidsrom som er avgjørende for vellykket reproduksjon. Tidligere studier peker også på at revens bruk av åtsler øker i perioder med dårlig tilgang på alternative matkilder, altså på vinterstid og i år med lite smågnagere. Det ser derfor ut til at åtsler bidrar til å hjelpe revene igjennom «smalhansperioder», og at økt åtseltilgang kan føre til høyere og mer stabile rødrevbestander.Med bakgrunn i de resultatene vi her har vist, er det naturlig å se en sammenheng mellom hjorteviltforvaltning og småviltforvaltning. Primært vil nok utfordringen være størst i områder med høye hjortevilttettheter. Da kan det blant annet være aktuelt å se på tiltak som kan redusere slakteavfalls- og kadavermengden.
Tekst:
Bjørn R. Hagen; Høgskolen i Nord-Trøndelag
Pål F. Moa; Høgskolen i Nord-Trøndelag
Gjermund Gomo; Høgskolen i Nord-Trøndelag
Morten Odden; Høgskolen i Hedmark
Relevant litteratur
Hagen, B.R. (2014). Estimating ungulate carrion biomass and possible ecological effects on red fox (Vulpes vulpes) in central Norway. Master thesis. Hedmark University College.
Jahren, T. (2012). Nest predation in capercaillie and black grouse – increased losses to red fox and pine marten. Master thesis. Hedmark University College.
Killengren, S.T., Lecomte, N., Ehrich, D., Schott, T., Yoccoz, N.G. & Ims, R.A. (2011).The importance of marine vs. human-induced subsidies in the maintenance of an expanding mesocarnivore in the arctic tundra. Journal of Animal Ecology, 80(5), 1049-1060.
Kurki, S., Nikula, A., Helle, P. & Lindén, H. (1998). Abundance of red fox and pine marten in relation to the composition of boreal forest landscapes. Journal of Animal Ecology (67),874-886.
Lindström, E. (1989). Food limitation and social regulation in a red fox population. Ecography, 12(1), 70-79.
Moa, P.F., Hagen, B.R., Sund, T., Jahren, T., Storaas, T…… & Hugdal, O. (2014). Kameraovervåking av hønsefuglreir. Hovedresultater fra studieområdet i Trøndelag (studieperioden 2010-2013). Høgskolen i Nord-Trøndelag. Arbeidsnotat nr 260.
Needham, R., Odden, M., Lunstadsveen, S.K. & Wegge, P. (2014). Seasonal diets of red foxes in a boreal forest with a dense population of moose: the importance of winter scavenging. Acta Theriologica, 59(3), 391-398.
Selva, N. (2004).The role of scavenging in the predator community of Bialowieza Primeval Forest (Poland). PhD Thesis. Universdad de Sevilla.
Strømseng, E. (2007). Environmental determinants of spatio-temporal variation in a scavenger guild on sub-arctic tundra, Ms. Thesis, University of Tromsø.
Sundli, J.O. (1993). Slakteavfall fra storviltjakt – småviltpredatorenes næringsgrunnlag? Basert på en analyse av slakteavfall fra elgjakt. Prosjektarbeid i cand.mag.-utdanningen. Høgskolen i Hedmark avd. Evenstad.
Wikenros, C., Sand, H., Ahlquist, P. & Liberg, O. (2013). Biomass flow and scavengers use of carcasses after re-colonization of an apex predator. PLoS ONE, 8(10), e77373.