Forvaltningen i Setesdal-Ryfylke har betydelige utfordringer med å skjerme det som er igjen av villreinens trekkpassasjer mot ytterligere menneskelig ferdsel. Villreinområdet er oppdelt i mange biter på grunn av utbygde vassdrag. Hovedmålet for forvaltningen er å få villreinen til å bruke mer av arealet, og at bestanden vokser kontrollert.– Oppdemte vannmagasin har stengt tradisjonelle trekkveier for villrein og skapt trange trekkpassasjer. I tillegg gir anleggsveger økt ferdsel med bil og sykkel inn i kjerneområdene for villrein. Fremtidige tiltak må legge til rette for at bestanden blir robust nok til å håndtere endringer i ferdsel og bruk, sier forsker Olav Strand i Norsk institutt for naturforskning (NINA).I rapporten GPS villreinprosjektet i Setesdal-Ryfylke – avbøtende tiltak har forskerne samlet kunnskap som gjennom forvaltning og tiltak kan bidra til å øke reinens arealbruk. Prosjektet er en videreføring av GPS-merkeprosjektet som ble avsluttet i 2011. Totalt 58 reinsdyr er merket med GPS fra dette prosjektet startet i 2006.
Kombinere bevaring og verdiskaping
Forskerne har også registrert menneskelig ferdsel på stier, i skiløyper og på veger, og de har gjennomført tre dialogseminar for å utrede mulige avbøtende tiltak. Å bevare villreinens leveområder og bedre vandringsmulighetene mellom ulike fjell og funksjonsområder må sees i sammenheng med at man ønsker å sikre verdiskaping og en positiv utvikling i bygdene rundt villreinområdene.– Målene knytta til bevaringen av villreinens leveområder berører derfor veldig mange sider ved samfunnet. Vi anbefaler å rette blikket mot bestemte tiltak fremover, i områder der forvaltningen har gode muligheter til å påvirke videre utvikling, sier Strand.
Anbefaler å flytte hytter
Blant de mest omfattende tiltakene som foreslås i rapporten er å flytte turisthyttene Øyuvsbu, med tilhørende stinett og parkeringsplass langs Brokke-Suleskardvegen, og Storsteinen med stinett i sårbart villreintrekk ved Blåsjø. Andre viktige forslag er strengere regulering av ferdsel på veien inn til Store Urevatn og en fredningssone i jakta.– Kunnskap om villrein og ferdsel i området tyder på at flytting av Øyuvsbu vil ha stor effekt på reinens trekk og arealbruk. Det er lett å tenke at en flytting vil være positivt for både villrein og folk, og at det vil gi større rom for å utvikle friluftsliv og turisme i mindre sårbare deler av området, sier Strand.
Sårbart rundt E134
I rapporten påpekes også betydningen av de utsatte områdene nord for Hovden og langs E134 over Haukeli. Begge betyr mye for utveksling av dyr mellom Setesdal-Ryfylke, Setesdal Austhei og Hardangervidda. Setesdal-Ryfylke har marginale vinterbeiter, og det er viktig at reinsdyra har muligheter til å oppsøke alternative beiteområder vinterstid. Dette kan komme til å bli enda viktigere etter hvert som vi ser effektene av de kommende klimaendringene. En bør derfor opprettholde de resterende trekkområdene nord for Hovden og på tvers av E134 traséen.Det foreligger nå relativt konkrete planer om opprusting av E134. Det er svært viktig at hensynet til villreinen innarbeides i disse planene, og at det tilrettelegges for at reinsdyra fortsatt skal kunne vandre over til Hardangervidda i vintre med mye snø. Det er grunn til å frykte at opprusting av E134 vil stoppe all utveksling mellom Setesdal-Ryfylke og Hardangervidda. Samtidig er dette en unik mulighet til å forbedre trekket vest for Haukeliseter gjennom godt planlagte tunneler, vegtraseer og rasteplasser.Les rapporten GPS villreinprosjektet i Setesdal-Ryfylke – avbøtende tiltakLes mer om villrein på HjorteviltportalenLes om villrein på www.nina.no