Aldersstruktur forklarer ikke fall i fruktbarhet og kondisjon

I Norge overvåkes elgbestandenes størrelse, sammensetning, kalveproduksjon og kondisjonsutvikling basert på data fra elgjegerne. Mest omfattende er overvåkingen i de sju regionene i Overvåkingsprogrammet for hjortevilt, fra Agder i sør til Troms i nord.

Allerede før oppstarten av programmet i 1991 observerte vi redusert kalveproduksjon og slaktevekter i enkelte av disse områdene, og siden har nedgangen økt (figur 1). Nedgangen ble først merkbar i sør (2), men er nå like tydelig lenger nord. Unntaket er Troms og Oppland, der elgen har beholdt mye av kvalitetene som tidlig på 1990-tallet.

Årsaken til nedgangen er ikke kjent i detalj, men ofte brukte forklaringer er redusert fôrtilgang per individ, klimaendringer, og økt press fra parasitter og sykdommer (2,3). Manglende data gjør det vanskelig å teste flere av disse hypotesene, og særlig de som omhandler fôrtilgangen: Det er mye vi ikke vet om hvordan fôrproduksjon og -kvalitet har utviklet seg over tid, og hvordan klimaendringene eventuelt er involvert. Vær og klima kan påvirke både ernæringsforhold, elgens termoregulering og sykdomsbelastning – men i hvilken grad er fortsatt et ubesvart spørsmål.

Alder som X-faktor

En alternativ hypotese er at endringer i bestandenes aldersstruktur er årsaken til den negative utviklingen (1): I løpet av livet fordeler elgkua varierende mengder ressurser til reproduksjon (figur 2 og 3). Dermed kan endringer i kyrnes aldersfordeling også påvirke bestandens årlige kalveproduksjon og kalvevekter.

Mest produktiv er kua midt i livet, mens den produserer færre kalver når den er ung eller gammel. Hvis bestanden inneholder mange unge eller gamle elgkyr, vil den derfor produsere færre kalver og vokse sakte, mens det motsatte er tilfelle i bestander som består av flere middelaldrende elgkyr.

Endringer i aldersstruktur er et resultat av varierende fødsels- og dødelighetsrater. Dersom variasjonen hovedsakelig skyldes tilfeldige prosesser (for eksempel en god eller dårlig sommer), vil aldersstrukturen sjelden endre seg mye over tid.

Derimot kan systematiske endringer i jaktdødelighet føre til tydeligere endringer i aldersstruktur. I mange av overvåkingsområdene har avskytingsstrategien variert i studieperioden, og vi kan derfor ikke utelukke at aldersstrukturen også har endret seg over tid.

Data fra Vega og overvåkingsområdene

I artikkelen analyserer vi hvorvidt det er sannsynlig at bestandene har gjennomgått slike strukturendringer, og om dette kan forklare den negative utviklingen. I analysene brukte vi sett elg-data, kalvevekter og aldersdata fra felte elgkyr i de sju overvåkingsregionene, samt aldersspesifikke estimat på elgkyrnes reproduktive ytelse (antall kalver og kalvevekter) fra Vega i Nordland (3).

Forskningen på Vega har gitt oss detaljert informasjon om hvordan kalvenes vekt og antall varierer med elgkyrnes alder (3) (figur 2 og 3). Tilsvarende har vi et rimelig mål på kyrnes aldersstruktur basert på årlige aldersanalyser av felte elgkyr i overvåkingsbestandene (1).

Det siste forutsetter imidlertid at jegerne feller et representativt utvalg, hvilket ikke alltid er tilfelle. Fordi de sjelden feller kua fra kalven, er middelaldrende og produktive elgkyr ofte underrepresentert i jaktuttaket, mens yngre og eldre elgkyr gjerne er overrepresentert. Dette er likevel et overkommelig problem i våre analyser, så lenge graden av jaktseleksjon ikke varierer mye over tid (se faktaboks).

Avsløres av likhet eller forskjell

Basert på den aldersspesifikke kalveproduksjonen fra Vega og aldersstrukturen i overvåkingsbestandene, beregnet vi så et årlig estimat på hva vi kaller forventet tvillingandel og forventet gjennomsnittlig kalvevekt i bestanden. Dette er mål på bestandens årlige reproduktive ytelse (per ku) dersom det kun er varierende aldersstruktur som ligger til grunn. Deretter sammenlignet vi trenden (hovedretningen) i disse estimatene med trenden i den observerte utviklingen i reproduktiv ytelse (figur 1).

Store forskjeller mellom trendene vil da være en indikasjon på at den observerte nedgangen i tvillingandel og kalvevekter ikke skyldes endringer aldersstruktur, mens en felles negativ trend vil antyde det motsatte. Med andre ord vil endringer i aldersstruktur være en sannsynlig årsak til nedgangen i observert tvillingandel og kalvevekt dersom forventet reproduktiv ytelse viser en tilsvarende stor negativ utvikling i studieperioden.

Små endringer i aldersstruktur

I løpet av studieperioden var det ingen sterk trend i elgkyrnes gjennomsnittsalder i Troms, Nordland og Oppland. I Trøndelag, Hedmark og Vestfold-Telemark økte elgkyrnes gjennomsnittsalder, mens det var en nedgang i Agder.

Trenden i gjennomsnittsalder var imidlertid svak i alle overvåkingsregionene, varierende fra -1,8 til +2,1 år over 32 år. Disse endringene førte dessuten til kun små endringer i forventet tvillingandel og kalvevekt (figur 4 og 5). Størst var endringen i Hedmark, der forventet tvillingandel økte fra 0,52 til 0,60 i studieperioden, mens forventet kalvevekt økte med ca. 1,5 kg.

Til sammenligning var den observerte trenden negativ i nesten alle regioner, slik at avviket mellom forventet og observert tvillingandel og gjennomsnittsvekt økte i løpet av studieperioden. Det var spesielt tydelig i Nordland, Trøndelag og Hedmark (figur 4a), der både tvillingandel og kalvevekter falt mye (figur 1), men det var også markant for kalvevektene i Vestfold-Telemark og Agder.

Kun i Troms, og delvis i Oppland, var det ingen signifikant forskjell i trend mellom forventet og observert ytelse, og i begge områder var den observerte trenden svak (figur 1).

Skulle gitt motsatt utslag

I praksis betyr det at tvillingandelen og kalvevektene har sunket mer i overvåkingsbestandene enn hva vi skulle forvente dersom utviklingen kun skyldtes endringer i aldersstruktur. Basert på alderssammensetningen av jaktuttaket forventet vi en økning i nesten alle regioner, men stort sett fant vi det motsatte (figur 1). Det samsvarer ikke med at nedgangen i tvillingkalvproduksjon og kalvevekter skyldes endringer i kyrnes aldersstruktur i bestanden.

I figur 4 er det også verdt å merke seg den store differansen mellom forventet og observert tvillingandel. Det skyldes den spesielt høye tvillingkalvproduksjonen vi observerer på Vega (figur 2) som vi brukte i beregningen av forventet tvillingandel. Differansen er særlig stor for de lavproduktive regionene i Sør-Norge (figur 1).

For eksempel ville bestanden i Vestfold-Telemark og Agder hatt en tvillingandel på 0,6 (dvs. 60 %) før jakt, og kalve-vekter på drøyt 70 kg i snitt dersom elgkyrne der var like produktive som på Vega. Fasiten er imidlertid at kun 10 prosent av kalvkyrne ble observert med tvillingkalv i disse bestandene og midlere kalvevekt var under 50 kg i siste del av perioden (figur 1).

Interessant nok var differansen relativt stor også i starten av overvåkingsperioden (figur 4). Det antyder at fruktbarhetsratene i sørnorske bestander kan ha falt betydelig også før 1991, eller kanskje har de aldri vært like høye som i nord.

Hvor sikre kan vi være?

Resultatene tyder på at endringer i aldersstruktur neppe forklarer nedgangen i tvillingandel og kalvevekter, men bygger samtidig på flere antagelser som bare delvis er testet:

Én viktig antagelse er at elgkyrne i overvåkingsbestandene følger samme aldersspesifikke mønster i reproduktiv ytelse som på Vega. Det stemmer opplagt ikke helt, siden elgkyrne på Vega er mer produktive enn i overvåkingsbestandene. Det avgjørende er likevel om elgkyrne i overvåkingsbestandene følger samme mønster som på Vega, med økende ytelse i starten av livet og synkende ytelse i slutten av livet.

Mye tyder på at det er tilfelle. For eksempel ser vi et tilsvarende mønster i reproduktiv ytelse i andre merkestudier. Det samme gjelder for utviklingen i vekt og eggløsningsrater estimert fra aldersbestemte felte elgkyr i overvåkingsbestandene. Selv om mye kan skje fra eggløsning til kalvene rekrutteres påfølgende høst, er det derfor god grunn til å tro at vi finner det samme aldersspesifikke mønsteret i reproduktiv ytelse i overvåkingsregionene.

Reduksjon også på Vega

Mer avgjørende er antagelsen om at felte elgkyr avspeiler aldersstrukturen i bestanden: Hvor sikre kan vi være på det? Elgen som felles er tross alt ikke bare et resultat av hva som finnes i bestanden, men påvirkes også av jegernes ønsker og forvaltningens valg av avskytingsstrategi (5).

I vårt tilfelle er imidlertid valgmulighetene få, siden kun elgkyr 2 år og eldre inngår i studien. Dette er individer som vanskelig lar seg skille på alder under jakt. Det er derfor lite trolig at alderssammensetningen i jaktuttaket kan dreies mye i avvikende retning – med mindre det først skjer en endring i aldersspesifikke egenskaper som jegerne kan selektere på: For eksempel kan synkende kondisjon gi høyere alder for kjønnsmodning, med den følge at flere unge elgkyr kommer uten kalv i starten av jakta. I så fall kan yngre elgkyr også felles oftere enn før, og kualder i avskytingen vil reduseres.

Sistnevnte er imidlertid lite forenelig med at kyrnes gjennomsnittsalder i avskytningen stort sett har økt i studieperioden. Dessuten forutsetter denne forklaringen at kondisjon og kalveproduksjon må ha sunket før endringene i aldersstruktur – og ikke motsatt, som i vår hypotese.

Det er dessuten verdt å merke seg at vi også på Vega har registrert redusert tvillingkalvproduksjon og kalvevekter de siste 15–20 årene (figur 6), samtidig som elgkyrne i bestanden har blitt eldre. Nedgangen i tvillingandel og kalvevekter i denne bestanden er derfor noe som hovedsakelig har skjedd innenfor aldersgrupper (3). Dette er ikke hva vi ville forvente dersom redusert ytelse utelukkende skyldtes endringer i kyrnes aldersstruktur i bestanden.

Alder er viktig, men betyr ikke alt

De siste 5–6 årene har vi sett en ny knekk i kalvevekter og kalveproduksjon i Sør-Norge (figur 1). Mange har lurt på om dette er en alderseffekt som ble utløst av lav kalverekruttering etter den varme og tørre sommeren i 2018 (6).

Så vidt vi kan bedømme, er dette i liten grad tilfelle, men vi kan ikke utelukke at nedgangen skyldes vedvarende kondisjonssvekkelser etter 2018-sommeren. Samtidig har hver sommer i Sør- og Midt-Norge etter 2018 vært varmere enn normalt (7), og det har neppe vært til det beste for elgen (1,3,6).