Skrantesjuke

Skrantesjuke eller Chronic Wasting Disease (CWD)

Chronic Wasting Disease (CWD) er en prionsykdom som i flere tiår har vært kjent hos ulike hjortedyr i Nord-Amerika. I 2016 ble det registret skrantesjuke på ei villreinsimle i Nordfjella. Det er det første dokumenterte tilfellet av sykdommen på hjortedyr i Europa. Siden er sykdommen påvist hos flere villrein, elger og hjort i Norge.

I mars 2016 ble skrantesjuke påvist hos ei villreinsimle i Nordfjella, det første dokumenterte tilfellet av sykdommen hos hjortedyr i Europa. Skrantesjuke, er en smittsom prionsykdom som rammer hjortedyr. Skrantesjuke er alltid dødelig for dyr som blir smittet.

Slik smitter skrantesjuke

Dyrene blir infisert ved opptak av prioner gjennom munnen eller nesen. Smitteoverføringen kan skje gjennom direkte kontakt mellom syke og friske hjortedyr, eller indirekte ved at friske dyr kommer i kontakt med smittestoffet i miljøet (beite, infiserte kadaver). Inkubasjonstiden er lang, opptil flere år, og dyrene er tilsynelatende friske i store deler av denne perioden. De skiller imidlertid ut prioner med avføring, spytt, urin og nesesekret lenge før de viser sykdomstegn. Prioner beholder smitteevnen selv etter lang tid ute i naturen.

Symptomer på skrantesjuke

De mest fremtredende symptomene er vekttap og endret oppførsel som utvikles over uker og måneder. I tillegg kan de syke dyrene ha ukoordinerte bevegelser, repeterende bevegelsesmønstre, hodeskjelvinger, skjæring av tenner og senket hode. Ukoordinerte bevegelser og skjelvinger er mindre fremtredende enn ved skrapesjuke hos sau. Pelsen kan bli tørr og bustet, men kløe er ikke vanlig. Seint i sykdomsforløpet kan dyra sikle, drikke og urinere mye, og vise tydelige nevrologiske symptomer. Etter et sykdomsforløp som varer fra noen uker til flere måneder, dør dyra. De kan også dø i forbindelse med akutte stresspåkjenninger i sykdomsperioden. Ulike følgesykdommer som lungebetennelse eller skader kan forkorte sykdomsforløpet.

Diagnostikk

Diagnosen stilles gjennom påvisning av prionprotein CWD i hjerneprøver fra døde dyr. Smittestoffet kan hos noen dyr også påvises i lymfevev, før sykdommen bryter ut (i inkubasjonstiden).

Påviste tilfeller