Målet med informasjonskampanjen er å spre kunnskap om hvordan sjåfører kan redusere risikoen for påkjørsel, og hva en skal gjøre dersom uhellet er ute.– Dette er svært viktig. Det handler om liv og lidelser for både dyr og mennesker, sier Knut Erik Jetlund, prosjektleder i Vilt og trafikk.
Viltbånd gir viktig informasjon
For å øke oppmerksomheten blant bilistene deles det ut gule viltbånd, blant annet på Circle K-stasjoner.– På viltbåndet finner du informasjon om hva du skal gjøre og hvem du skal ringe dersom ulykken er ute. Båndet brukes også til å merke ulykkesstedet, slik at viltnemda så raskt som mulig kan spore opp skadet vilt, forklarer Jetlund.
Bli med på kampanjen?
– Vi har 80.000 bånd igjen, og anledning til å trykke noen flere ved behov. Men vi er avhengig av gode hjelpere over hele landet for å lykkes, sier Jetlund, som også selv arbeider gratis med kampanjen.På nettstedet viltogtrafikk.no finner du nedlastbare videoer og annet kampanjemateriell. Der kan du også bestille gratis viltbånd.Jetlund oppfordrer både viltnemnder og andre interesserte til å delta i kampanjen og dele ut viltbånd på sine hjemsteder, på arbeidsplassen eller i andre sammenhenger.
Kontaktinfo
Knut Erik Jetlund Telefon: 916 83 697 Epost: kejet@online.noviltogtrafikk.no
Vilt og trafikk
Prosjektet «Vilt og trafikk» står bak kampanjen. Siden 2010 har prosjektet lykkes med å redusere viltpåkjørslene i Hallingdal med 40 prosent på vei og 70 prosent på jernbane. Tiltakene har vært systematisk bruk av fôringsplasser, saltsteiner, rydding langs vei, brøyting av ledeveier og ulike typer viltgjerder – også i kombinasjon med varslingssystem.Årets kampanje er landsomfattende, og gjennomføres i samarbeid med Norges Lastebileier-Forbund, Norges Automobil-Forbund, Norges Skogeierforbund, Statens vegvesen og politiet og kommunale viltnemder.
Gode råd som reduserer risikoen for viltpåkjørsler
Vær oppmerksom. I risikosoner kan fartsgrensen faktisk være for høy hastighet. Senker du farten fra 80 til 70 km/t, reduserer du risikoen med 50 prosent.
Viltet er mer på vandring i skumring og grålysning, og mer på natten enn på dagen.
Om vinteren oppsøker dyrene brøytede veier. Vær forberedt på at dyret kan begynne å løpe foran bilen, spesielt ved høye brøytekanter. Senk farten og ikke stress.
Sveip med blikket slik at du får med deg eventuelle bevegelser i veikanten og refleksjon fra dyreøyne, samt spor i snøen.
Hjortevilt kan samle seg i flokker om vinteren. Ser du ett dyr, brems ned og vær oppmerksom på at det kan komme flere.
Forsøk å varsle andre biler dersom du observerer dyr i eller langs veien.
Fakta om viltpåkjørsler
5503 hjortedyr ble drept i veitrafikken i Norge i jaktåret 2014/15. Dette fordeler seg på 954 elg, 739 hjort, 3808 rådyr og 2 villrein. De mest alvorlige ulykkene skjer med elg og hjort. De fleste påkjørslene skjer vinterstid og topper seg i januar. Kveld og morgen er verst. Natta er verre enn dagen. Statistikken forteller også at fullmåne påvirker i negativ lei.
De årlige samfunnsøkonomiske kostnadene er anslått til omkring 600 millioner kroner. De materielle kostnadene beløper seg alene til over 350 millioner kroner.
I Buskerud dør omkring 300 hjortevilt i vegtrafikken hvert år. Elgen utgjør det absolutt største problemet.
Elgen er et stort dyr – ofte på flere hundre kilo, og kraften i et sammenstøt er enorm. Ikke sjelden blir elgen kasta inn i kupeen, en sjokkartet opplevelse. Påkjørslene skjer oftest utenfor tettbygde strøk der farten er høg, og dermed er også risikoen stor for personskade, og det hender at fører eller passasjerer mister livet.
Elgen er en av våre myke medtrafikanter, men du må være forberedt på at et sammenstøt kan bli hardt og tragisk.
Kilde: viltogtrafikk.no
Les også:
Deler ut 100 000 viltbåndLes mer om viltpåkjørsler