Det er økende fokus på sykdommer hos viltlevende dyr både nasjonalt og internasjonalt, da disse kan ha stor betydning for bestandene. Enkelte sykdommer kan smitte også oss mennesker. De siste årene har det blitt påvist flere alvorlige sykdommer hos norsk vilt. Skrantesyke (CWD) hos villrein, hjort og elg er kanskje mest kjent, men også hos andre arter enn hjortevilt er det påvist alvorlige, smittsomme sykdommer.Diagnostikk og sykdomsutredning av alvorlige smittsomme sykdommer, hos både husdyr og vilt, har alltid vært Veterinærinstituttets oppgave. Dette vil fortsette som tidligere.
Utvidet vilthelseovervåking fra 2020
Miljødirektoratet ønsker for perioden 2020-2022 at helseovervåkingen skal omfatte flere viltarter. Hovedmålet med Helseovervåkingsprogrammet for vilt (ViltHOP) er kartlegging og overvåking av ulike sykdommer i viltbestandene, samt oppklare årsak til sykdom hos enkeltindivider.Programmet skal også fange opp økt sykdomsforekomst eller dødelighet i lokale bestander, samt kontinuerlig arbeide med problemstillinger knyttet til overføring av smittsomme sykdommer. Slik overføring av smittestoffer kan skje mellom viltartene eller mellom husdyr og vilt, samt fra dyr til menneske.
Kroniske og komplekse helseproblemer
– Utvidelsen rettes primært mot kroniske og/eller komplekse helseproblemer hos viltarter som mistenkes å ha bestandsregulerende effekter, sier seniorrådgiver Erik Lund ved viltseksjonen i Miljødirektoratet.Norsk institutt for naturforskning (NINA) har siden 1991 driftet bestands-overvåkingsprogrammet for hjortevilt på oppdrag fra Miljødirektoratet. Deler av dette programmet ligger nært opp til noe av den aktivitet som omfattes av ViltHOP ved Veterinærinstituttet.Veterinærinstituttet og NINA vil samarbeide tettere i tiden fremover, og vil på den måten, samlet sett, kunne gi forvaltningsmyndighetene bedre kunnskap om de norske viltbestandene.Les hele saken hos Veterinærinstituttet