Urbrølet

– Det er få dyr som kan skilte med noe lignende når det gjelder kraft og utfoldelse, sier Erling Meisingset, hjorteforsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), om hjortens brunstbrøl.Brølet skal signalisere vitalitet og kraft, og er et budskap til både konkurrenter og mulige partnere.Og bukkene, de har toppet formen til årets begivenhet:– Når bukkene går inn i brunsten i slutten av september er de på sitt tyngste og feiteste. Geviret blir feid uti august, testosteronnivået går opp og nakkemusklene og brystkassa svulmer opp. Spermieproduksjonen kommer i gang for fullt. De får det karakteristiske bukkepreget og begynner å brøle, beskriver Meisingset.De første paringene skjer i slutten av september, de siste i november. Toppbrunsten er midt i oktober, så akkurat nå er bukkene inne i den mest intense perioden. BrølekonkurranseNår en hjort hører brølet til en konkurrent kan han bestemme seg for å gå en annen veg dersom han med en gang vurderer at brølet kommer fra en sterkere hann.– Eller så tenker han kanskje «oookey, han må jeg sjekke ut litt nærmere», sier Meisingset.Dersom konkurrenten tror han kan ha en sjanse, starter en brølekonkurranse. Som regel er det nok for å avgjøre hvem som er mest dominant.Meisingset forteller at hjorten er god på stemmegjenkjenning, og at artsfeller i nærheten kan identifisere dominante individer bare ut fra brølet.– Forskning viser at hunnene prefererer brølene fra store hjorter. De har gjerne lang hals og stort bryst, noe som gir en annen frekvens enn en mindre hjort med kortere hals. Lyden fra en stor hjort kan høres dypere ut for menneskeører, selv om det er små nyanser slik at det ikke alltid er så lett å høre forskjellene.Brølingen er energikrevende, så det er de sterkeste, mest dominante bukkene som brøler oftest. Hyppigheten på brølene forteller med andre ord mye om hvor dominant dyret er. Varigheten av hvert brøl betyr også noe, samt sammensetninger av lyder. Med livet som innsatsDersom brølekonkurransen ender uavgjort, begynner bukkene med såkalt parallellgange. De går da ved siden av hverandre med omtrent 10 meters mellomrom og skuler på hverandre mens de måler hverandre opp og ned. Hvis de er omtrent like store og begge tror de kan ha en sjanse til å ta den andre, snur de seg mot hverandre og begynner å småslåss.– Hvis ingen av de trekker seg nå heller, ryker de sammen, og da slåss de til en gir seg – eller dør, forteller Meisingset. Status kan endre seg i løpet av jaktaDet er ikke sikkert at løpet er kjørt for en bukk som går tapende ut av en brølekonkurranse. Situasjonen kan nemlig endre seg i løpet av brunsten.– Noen av de mest dominante bukkene starter tidligst og får i gang spillet. De kan bli slitne mot slutten av brunsten, og det kan åpne opp for at yngre krefter får slippe til, selv om de fleste kollene da har paret seg forteller Meisingset.Men også tidligere i brunsten kan det være håp for den yngre garde blant bukkene.– Selv ikke de mest dominante bukkene har mulighet til å passe på alle Kollene, sier Meisingset. Kort tidsvinduUansett plassering på rangstigen: om en hjortebukk skal få videreført genene sine, gjelder det å holde seg i nærheten av kollene.– Hunnene er mottakelige i et døgn, så da må de passe på, med tanke på at det er bare en gang i året, sier Meisingset.Han legger til at dersom kollene ikke blir befruktet i løpet av dette døgnet, kan de få eggløsning på nytt tre uker senere. Dette er imidlertid ugunstig, da det betyr at kalven også kommer til å bli født senere på året. I en stusslig forfatning etterpåEtter en måned med brøling og slåsskamper er ikke bukkene lenger hva de var før brunsten.– Bukkene er i en stusslig forfatning når brunsten er ferdig. De spiser hele sommeren, og så kommer det en måned der de brenner av omtrent alt kruttet de har samlet opp, forteller Meisingset.De mest dominante bukkene er ofte mellom fem og ti år. De bruker mest energi og er mest slitne etter at brunsten er over.– Når du er på topp har du størst sjanse, og da satser du alt. De nærmer seg slutten på karrieren, sier Meisingset.En slik hjortebukk kan gå ned opp til 30 prosent av kroppsvekta.– Det kan være kritisk for å overleve vinteren, så egentlig er det en dum strategi, synes Meisingset.Har bukkene flaks så er det fortsatt igjen litt fin høst etter at brunsten er ferdig, slik at de har mulighet til å spise seg litt opp igjen, selv om det er sjelden de går mye opp igjen i vekt. Dyrene vil fortsette å tape vekt helt til våren, så det er viktig å stoppe vekttapet. Noen kan i tillegg ha fått skader og infeksjoner etter høstens kamper. På toppen av det hele kommer jakta.– Opptil 50 prosent av bukkene blir skutt i løpet av høsten i enkelte kommuner, så det er ei tøff tid for bukkene, avslutter Meisingset.