Nest etter reven er det faktisk landbruksmaskiner som dreper flest rådyrkalver. Tall fra en svensk studie viser at opptil 30 til 40 prosent av alle kalvene i enkelte områder blir kjørt i hjel under slåtten.De fleste rådyrkillinger fødes i løpet av en kort periode fra midten av mai og ut i juni. I denne første perioden gjemmer råa ungene mens hun beiter, og kommer bare tilbake i korte perioder for å amme. Når gresset på åkrene begynner å vokse seg høyt blir dette et populært gjemmested for mødrene, som ofte kan være borte fra lammene sine i opptil tolv timer i strekk.
Viktig med samarbeid mellom bønder og jegere
Selv om det å skjule killingene er en god strategi for å beskytte mot rovdyr, funker det særdeles dårlig med slåmaskiner. De små er spesielt sårbare de første par leveukene. Da flykter de ikke uansett uansett hvor nært faren kommer. I stedet trykker de seg mot bakken og slutter nesten å puste – noe som gjør at de er nær sagt umulig å se for traktorføreren før det er for seint.– Bonden risikerer ødelagt fôr og forgiftning hos husdyr, noe som kan føre til betydelige problemer og tap.Det forteller viltkonsulent Webjørn Svensen på NJFFs sine nettsider. Han legger vekt på at dette er noe som også bør være på prioriteringslista til jegerne.– Ethvert kje som overlever slåtten, kan bidra til økt jaktopplevelse og jaktutbytte. Sett i forhold til andre vilttiltak som mange gjennomfører, er det mulig å oppnå konkrete effekter med små kostnader og liten innsats. Slik NJFF ser det, er det derfor naturlig rådyrjegerne tar initiativ til samarbeid med de som høster graset.
Hva bør gjøres?
I følge NJFF er det ikke mye som kreves for å bøte på problemet med rådyrkje i fôrhøsteren. Deres enkel råd er som følger:
Rådyrgeiter med killinger oppholder seg i vår- og sommerperioden på svært begrensa områder. Har du observert drektige hodyr som beiter regelmessig på enga om våren, kan du forvente at de vil kalve i nærheta.
Ved å gjennomføre tiltak som uroer geita før kveldsbeitet dagen før slåtten, og hindre henne i å få beite på enga siste natta før slåtten, øker sjansen for at hun tar med killingene til kantsoner eller nærliggende skog.
Sett en eller flere staurer i enga med 50-100 m mellomrom og heng opp papirsekker, gamle klesplagg og andre remedier som både beveger seg i vinden, lukter av mennesker og gjerne lager litt lyd. Slike skremsler vil ha redusert effekt over tid, så de må settes opp straks før slåttetidspunktet.
Det er heller ingen ulempe å ta med bikkja i bånd mens du setter ut skremslene, slik at det er lukt av både hund og menneske i enga.
Skremslene bør fjernes straks etter slåtten slik at rådyra ikke vennes til dem.
Last ned brosjyren
her
og les mer på
NJFF sine nettsider
.