Skrantesjuke, også kalt Chronic Wasting Disease (CWD), er en prionsykdom som rammer hjortedyr som elg, hjort og rein. Den skyldes ikke virus eller bakterier, men et protein som alle har i kroppen. Når dette proteinet «krøller» seg feil, kalles det prion og skaper trøbbel, spesielt i hjernen.
CWD ble oppdaget i Norge i 2016. Vinteren 2017-18 ble hele villreinflokken i Nordfjella tatt ut, i et forsøk på å hindre at sykdommen skulle få varig fotfeste her i landet.
Ingen behandling eller vaksine
– Disse prionene samler seg i hjernen og ødelegger den over tid. Dyrene blir syke, magre og kan oppføre seg unormalt. Sykdommen er alltid dødelig. Det finnes verken behandling eller vaksine mot CWD forteller Sylvie Benestad, seniorforsker og ekspert på prionsykdommer ved Veterinærinstituttet.
Det kan ta lang tid før dyrene viser symptomer. I denne perioden kan de likevel smitte andre dyr. Ved smittsom CWD skilles prioner ut gjennom spytt, urin og avføring og kan smitte mellom levende dyr, både ved direkte kontakt og via miljøet.
– I tillegg er prioner svært motstandsdyktige og kan være smitteførende i miljøet i mange år, sier Benestad.
Skrantesjuke er en kompleks sykdom å bekjempe. Tilsvarende sykdom hos sau er klassisk skrapesjuke. Den har vært kjent i noen hundre år, uten at man har klart å finne svaret på hva som er dens opprinnelse. Gjennom de ti årene med skrantesjuke her i Norge, er det utviklet kunnskap som gir en mulig forklaring på opprinnelsen til smittsom CWD.
Smitten ikke fra Nord-Amerika
Forskerne er ganske sikre på at smittsom skrantesjuke hos villrein ikke er brakt inn fra Nord-Amerika. Videre har de avdekket sporadisk skrantesjuke hos elg og hjort. Sporadisk prionsykdom er også den mest vanlige formen blant oss mennesker.
– I forskningsprosjekter der vi har gjort smitteforsøk med musemodeller, ser vi tegn til at sporadisk skrantesjuke har evne til å endre seg. Det er her en mulig forklaring ligger, at smittsom skrantesjuke kan ha utviklet seg fra sporadiske prionstammer, forteller seniorforsker og CWD-koordinator Jørn Våge ved Veterinærinstituttet.
Prionstammer defineres for å skille ulike prioner fra hverandre. Det gjøres i studier av gnagere under smitteforsøk. Hvordan sykdomsbildet er, og fordeling av prioner i musekroppen, gir en profil som kjennetegner en gitt prionstamme.
Det første tilfellet i Norge ble oppdaget i mars 2016 da en rein falt om i Nordfjella i forbindelse med GPS-merking. Dette var første gang CWD ble funnet i Europa. Hvor alvorlig var dette?
Usikkert om skrantesjuke kan true folkehelsen
– Det var svært alvorlig. I moderne tid er det trolig den mest alvorlige helsetrusselen vi har sett hos nordiske hjortedyr. Det er en dødelig sykdom som ikke kan behandles og som er nesten umulig å bli kvitt hvis den etablerer seg, sier Våge.
Konsekvenser kan bli store for hjortedyrbestandene. I tillegg er det også en bekymring for reinnæringen og reindriftskulturen i Norge, Sverige og Finland.
– Det er også usikkert om dette er, eller kan utvikle seg til en trussel for folkehelsen, sier Våge.