Skrantesjuke (CWD) - behov for friskmelding av sone 2 og Hardangervidda

Dette innebærer at det må skje et høyt uttak av dyr i 2018 for å få tilstrekkelig antall prøver for å avdekke eventuell forekomst av CWD. Selv om det er omfattende å ta ut så mange dyr, vil uttaket ikke true produktiviteten i bestanden.Modellering er tatt i bruk for å ikke senke antallet individer i populasjonen unødvendig og samtidig oppdage smitte.Jo tidligere en kildepopulasjon er friskmeldt, jo tidligere kan oppbyggingen av stammen i Nordfjella sone 1 starte. Vi trenger også raskt kunnskap om det er smitte i områdene slik at vi eventuelt kan få iverksatt relevante tiltak og hindre videre spredning av smitte.Både Nordfjella sone 2 og Hardangervidda er aktuelle kildebestander.Nordfjella sone 2 representerer i dag den største usikkerheten for om sykdommen har spredd seg eller ikke.Det må tilrettelegges for høy avskyting av bukker. Bukker har større risiko for å være smittet med skrantesjuke enn voksne hunndyr, og en prøve av bukker har stor verdi. I tillegg bruker bukkene større arealer og utgjør dermed en større risiko for å spre smitte.Det er viktig at det tas prøve av både hjerne og lymfeknute, siden man da kan oppdage eventuell smitte tidligere. I Nordfjella sone 2 vil det legges opp til at jegere kan levere hoder for å få tatt ut prøver. På Hardangervidda må jegerne selv ta prøver, men det vil bli arrangert kurs.Mattilsynet har, etter faglige innspill fra Veterinærinstituttet, UiO og NINA,  beregnet behovet for antall prøver som må tas, både for Nordfjella sone 2 og Hardangervidda, for å oppnå nødvendig sikkerhet for smittefrihet. Se brevet vi har skrevet til Miljødirektoratet hvor dette er beskrevet nærmere: Behov for friskmelding Nordfj sone 2 Hardv 060718