At elg blir så gamle som 20 år er sjeldent. Som en del av oppdraget med kartleggingen av skrantesjuke har Norsk institutt for naturforskning (NINA) aldersbestemt en stor del av elgene det er tatt prøver fra i Selbu-regionen. I materialet som er analysert fra 2016 og 2017 var den eldste oksen 11 år, og kun 0,9 prosent (5 av 556 dyr) var ti år eller eldre.– Den eldste av de skutte elgkyrne var 20 år, og 8,1 % (57 av 708 dyr) var 12 år eller eldre, forteller forsker Christer Moe Rolandsen i NINA.
Tredje tilfelle i Selbu
Dette er det tredje funnet av elg med det som trolig er atypisk skrantesjuke i Selbu. De to første var også kyr, på 13 og 14 år. I tillegg er det funnet atypisk CWD på to elgkyr som var 13 og 15 år gamle, i henholdsvis Lierne og Flesberg. Alle dyrene er aldersbestemt ved å lese vekstsoner fra tannsnitt.– Det er altså en relativt liten andel av dyrene som er like gamle, eller eldre, enn de over 13 år gamle elgkyrne med atypisk skrantesjuke. Disse tallene er basert på innsamlet materiale i 2016 og 2017. I løpet av 2019 og 2020 vil vi gjøre nye analyser av alt materiale vi har om fordelingen av alder på elg skutt i Trøndelag, sier Rolandsen.
Må samle mye over lang tid
Dersom atypisk skrantesjuke utelukkende rammer eldre individer, vil det kreve betydelig innsamlingsinnsats over tid for å finne den faktiske forekomsten av sykdommen. Det relativt store antallet yngre individer av elg og hjort som testes er imidlertid også viktig, for å avdekke en eventuell forekomst av klassisk skrantesjuke.– Derfor anbefaler vi fortsatt å teste en stor andel av voksne elg og hjort som blir skutt eller dør av andre årsaker, sier Rolandsen.Den 20 år gamle elgkua ble testet på både hjerneprøve og lymfeknute. Hjerneprøven var positiv, mens prøven av lymfeknuten viste negativt resultat. Dette indikerer også at det dreier seg om atypisk skrantesjuke, en variant som er ansett ikke å smitte. Ved den klassiske, smittsomme varianten er dyrene positive både i lymfeknutene og hjernen eller kun i lymfeknutene.Les mer om de to variantene på Veterinærinstituttets sider