Først på programmet stod imidlertid Erik Lund fra Miljødirektoratet, som snakket om kommende endringer i Hjorteviltforskriften.– Her foreslår vi blant annet å skille ut forskriftene om villrein i et eget kapittel, forklarte Lund.– Vi ønsker også å justere en del frister. Vi vil for eksempel flytte fristen for å trekke eiendom ut av godkjent vald fra 1. mai til 15. april. Slik får man bedre tid til å søke om regodkjenning i kommunen.Andre endringer er knyttet til en bedre strukturering og tydeligere krav når det kommer til godkjenning av vald og bestandsplaner. Endringene kommer på høring like over påske og Erik Lund oppfordret alle til å komme med innspill til endringer eller suppleringer.
Hjortens framtid på Østlandet
Seminaret Hjortevilt har vokst seg stadig større siden oppstarten 11 år siden. I år var det til sammen 260 deltakere i salen fra hele landet.– Hyggelig er det også med deltakernes store spredning i bakgrunn og arbeidsmessige tilknytning, skriver Skogkurs på seminaret sine nettsider.Seminaret tok da også opp problemstillinger fra hele landet og om alle hjorteviltartene. Blant annet snakket forsker Erling Meisingset ved Bioforsk om hjortens framtid på Østlandet.– Foreløpig er det små og spredte bestander av hjort på Østlandet, men har gode forutsetninger for å trives også i øst, sa Meisingset.Han oppfordret også folk på Østlandet til å sette seg klare og etterprøvbare mål i forvaltningen av hjorten.[caption id="attachment_6474" align="alignnone" width="740"] Utmarkskonsulent Magnus Stenbrenden holdt foredrag om Agder-elgen, som fremdeles preges av lav tvillingrate og lav slaktevekt – tross kraftig bestandsreduksjon. Foto © Frid K. Hansen[/caption]
Agder elven opp av grøfta?
Elgens framtid ble også behørig omtalt fra mange ulike utgangspunkt. Blant annet snakket utmarkskonsulent Magnus Stenbrenden om Agder-elgen, som fremdeles preges av lav tvillingrate og lav slaktevekt – tross kraftig bestandsreduksjon.– Nedgangen i vekter og kalverater er imidlertid stabilisert og det er også tegn til at trenden kan være i ferd med å snu i enkelte områder. Bestandsreduksjonen har dessuten hatt en positiv effekt gjennom reduksjon av både beiteskader og trafikkulykker, sa Stenbrenden.Med det som utgangspunkt kom utmarkskonsulenten med en avsluttende kommentar som gjorde at tilhørerne trakk på smilebåndet.– Elgen i Agder er ikke oppe av grøfta – men den er på rett vei. Og den blir i det minste ikke påkjørt når den er i grøfta!
Elgens helse
Kunnskap om hjorteviltets helsetilstand ble også belyst gjennom flere foredrag. Blant annet snakket Kjell Handeland, som er fagansvarlig for vilthelse ved Veterinærinstituttet, om sykdommer og parasitter som rammer hjortevilt i Norge. Her nevnte han blant annet at det trolig er en spredning av svelgbrems hos elg.– Man oppdager ikke denne parasitten uten at man gjør spesielle undersøkelser, så det er ikke lett å vite hvor utbredt svelgbrems er hos elg.
Alle presentasjonene som ble holdt under Hjortevilt 2015 finner du på her.