Flere tusen hjortevilt blir påkjørt hvert år. Glatte veier, snø og mørketid øker risikoen for viltpåkjørsler vinterstid.
14.01.2026 av Camilla Næss
Forskning viser at flere dyr blir påkjørt om vinteren, spesielt i områder med mye snø. Da trekker dyrene gjerne nærmere veier og bebyggelse på leting etter mat, og krysser oftere trafikkerte strekninger.
I tillegg øker glatte veier og dårlig sikt risikoen for sammenstøt.
Når og hvor skjer påkjørslene?
De fleste viltpåkjørsler skjer morgen og kveld
Det er flest elgpåkjørsler vinterstid
Det er flest hjorte- og rådyrpåkjørsler om høsten
Flest rådyr blir påkjørt på Sørlandet, Østlandet og i Midt-Norge
Det er flest elgpåkjørsler i Øst-, Midt- og Nord-Norge
Det er flest hjortepåkjørsler på Vestlandet
Viltpåkjørsler er et stort problem som koster samfunnet mange hundre millioner kroner hvert år.
Til tross for ulike former for skilting, aktiv varsling, viltgjerder, fôring, rydding av vegetasjon og andre tiltak, har antallet viltpåkjørsler vært høyt og tidvis økende i mange år.
– Dette skyldes høye bestander av hjortevilt i mange deler av landet og økende trafikk på vegnettet, sier Erling J. Solberg, seniorforsker i NINA.
– Vi ser også at mange av tiltakene ikke har ønsket effekt. Det er stort sett bare viltgjerder som effektivt reduserer antallet påkjørsler av hjortedyr, men disse settes kun opp langs de mest trafikkerte og belastede vegstrekningene i Norge. Reduksjon av bestandene vil også gi færre påkjørsler, men blir ofte sett på som et lite ønskelig tiltak, forklarer Solberg.
Statistikken over fallvilt blir stadig bedre, og vi har flere tiår med data over antall dyrepåkjørsler, hvor og når ulykkene skjer og konsekvenser for både folk og dyr.
Ifølge Solberg har det vært en nedgang i trafikkdrepte elg siden 2002. Men på grunn av dyrets størrelse medfører elgpåkjørsler ofte de største skadene på kjøretøy og mennesker.
Antallet påkjørte rådyr har derimot økt mye de siste 10 årene, i takt med at bestanden har vokst. I tillegg ser det ut til at flere rapporterer slike påkjørsler nå enn før.
– Dette henger trolig sammen med at skrantesjuke (CWD) ble oppdaget i 2016. Det førte til økt behov for å registrere og ta prøver av alle døde hjortedyr, også de som blir påkjørt i trafikken, sier Solberg.
GPS-merking over flere år har gitt forskerne detaljert kunnskap om dyrenes atferd. GPS-data kan med stor nøyaktighet vise hvor og når dyrene beveger seg, hvordan de bruker ulike områder, og ikke minst hvor de krysser veier og jernbane. Det er viktig kunnskap for å forstå hvorfor ulykker skjer, og for å kunne forebygge viltpåkjørsler.
Likevel vil vi neppe se noen betydelig nedgang i antallet viltpåkjørsler med det første, påpeker Solberg.
– Varselskilt har liten effekt på bilførernes atferd, og tiltak som skal skremme hjortedyr fra å krysse veien er lite effektive. Fra et økologisk perspektiv er det heller ikke ønskelig å hindre hjortedyrene å krysse veger og jernbaner i sine leveområder.
– Kanskje er det først når hastigheten reduseres betydelig på risikostrekninger i risikoperioder at antallet viltulykker vil utvikle seg i riktig retning, sier Solberg.
Hjortevilt kan samle seg i flokker om vinteren. Ser du ett dyr, brems ned og vær oppmerksom på at det kan komme flere.
Vær forberedt på at dyret kan begynne å løpe foran bilen, spesielt ved høye brøytekanter. Senk farten og ikke stress dyret unødig (men pass på trafikk bak deg).
Vær oppmerksom – la GPS og mobiltelefon hvile mens du kjører.
Respekter redusert fartsgrense i perioder med økt ulykkesrisiko, varselskiltet er der for en grunn.
Forsøk å varsle andre biler dersom du observerer dyr i eller langs veien.
Om du kjører på et dyr som blir skadet, er det viktig å kontakte politiet. De vil igjen ta kontakt med kommunen eller den lokale viltnemnden som har ansvaret for søk og avlivning av skadde dyr. Husk å merke påkjørselsstedet tydelig, f.eks med viltbånd eller plastpose på et tre langs veien!
Viltet er generelt mer på vandring i skumringstimene på morgen og ettermiddag, og mer på natten enn på dagen.
Sveip med blikket slik at du får med deg eventuelle bevegelser i veikanten og refleksjon fra dyreøyne.
Sørg for riktig justerte lys på bilen og ikke vær en enøyd banditt.
Dersom sammenstøt synes uunngåelig – sikt bak dyret og brems ned så mye du kan.
Hold avstand til bilen foran.
Få oversikt over eventuelle skadede personer og gi førstehjelp og kontakt 113 dersom akutt hjelp er nødvendig.
Husk meldeplikten: Ring Politiet på 02800 og meld fra om påkjørselen.
Dette gjelder også dersom dyret løper videre etter sammenstøtet. Merk påkjørselsstedet for å lette ettersøksarbeidet. Følg aldri etter et skadet dyr selv.
Statistisk sentralbyrå publiserer årlig offisiell statistikk over trafikkdrepte hjortevilt.
Hjorteviltregisteret er en nasjonal database som viser detaljert oversikt over alt fallvilt av hjortevilt, inkludert hjortedyr som påkjøres i trafikken. Databasen viser hvor og når ulykkene skjer, art, kjønn og dyrets alderskategori – og inkluderer også viltpåkjørsler som ikke medfører at dyret dør.
Trafikkulykkesregisteret fra Statens vegvesens ulykkesstatistikk viser personskader ved viltulykker. Siden 1990 er det registrert 63 dødsfall i trafikken som følge av viltpåkjørsler.
