Vårjakt på bukk er for så vidt ikke noe nytt i svensk rådyrforvaltning: I de fem svenske fylkene langs østkysten av Sverige nord for Stockholm og nordover på høyde med Nordland (länene Uppsala, Västmanland, Gävleborg, Västernorrland og Västerbotten), ble det åpnet for vårjakt på råbukk allerede i 1986, i kjølvannet av Tsjernobylulykken.
– Mitt inntrykk er at det jaktes med fornuft, men det har tatt en del år å komme dit. Eiendommene er større enn i sør, og det er ikke så mange jaktgjester som drar så langt nord, sier jaktvårdkonsulent Karl-Johan Brindbergs hos Svenska Jägareförbundet i Västra Götaland.
Men for to år siden ble det åpnet for vårjakt på råbukk over hele landet, noe som fikk blandet respons:
Dårlig erfaring fra Danmark
– Den første reaksjonen, også fra Jägareförbundet, var at det skal vi ikke ha, for det hører ikke hjemme i vår jaktkultur. Etter avstemninger ble det likevel besluttet at vi stilte oss positive til vårbukkjakt.
– Men mange av de sørlige fylkesforeningene i Jägareförbundet jobber videre for å få stoppet vårjakten. I nord er man mer positive, fordi man generelt feller ganske få rådyr, så de vil gjerne jakte om våren.
Brindbergs mener at det er et mye større jakttrykk på bukkene i sør:
– Jeg er redd for at de fine bukkene som oppnår 150-180 poeng og mer, vil minske i antall. De oppnår ikke alderen, og blir skutt for tidlig som unge. Sjansen for å bli skutt som ungbukk er veldig stor i Sør-Sverige.
– I Danmark starter råbukkjakta 16. mai. Drar mange til Sverige der jakta starter allerede 1. mai?
– Ja, jo nærmere Øresundsbrua man kommer. De ivrigste jakter to uker i Sverige før det starter i Danmark. Antall jaktgjester har økt markant, spesielt i sør, sier Brindbergs.
Ingen betydning genetisk
Rådyrprofessor Atle Mysterud har sine betenkeligheter omkring vårjakta, men det skyldes ikke rådyras biologi:
– Biologisk er det ikke noe i veien for å jakte råbukk på våren. Det er ikke dokumentert at det er skadelig og man gjør det i mange land hvor det er veldig tette bestander. Når man driver smyg- eller posteringsjakt på råbukk, er det minimale forstyrrelser i terrenget. Det er mer et spørsmål om hvor hardt jakttrykk man vil ha på bukk, sier Mysterud og utdyper:
– To forhold virker inn: Har du hardt jakttrykk på bukkene, blir gjennomsnittsalderen lav og de skytes unge og små. Min viktigste mentor innen rådyrforvaltning – og trolig den mest kunnskapsrike personen Norge har hatt innen viltforvaltning og jakt, salige Vidar Holthe – mente at kvoter på rådyr var til for at ikke små grunneiere skulle skyte en uforholdsmessig stor del av stammen. Men rent genetisk er det ingen studier som viser at vårjakt er negativt med tanke på å skyte bukkene før brunsten, sier Mysterud.
Drar på brunstekskursjon
Rådyr har nemlig veldig lav grad av seksuell seleksjon. Mange studier viser at det døgnet når geita er mottakelig, går mange damer ut av sitt vanlige leveområde og besøker en annen bukk. På Storfosna dro omtrent halvparten av geitene ut på «brunst-ekskursjon». I Mysteruds hjemkommune Lier gjorde kun 1 av 10 det.
– De andre bukkene utvider sine revir og revirene kan også endres fra våren til august. Så om bukken er skutt i mai, vil geitene fort finne en annen bukk. Det er nok ingen mangel under bedekningen som i Norge stort sett skjer sist i juli og første uken i august.
– Det er andre faktorer utenom genetikken som påvirker gevirstørrelsen hos hjortedyrene. Gevirstørrelsen er i hovedsak et resultat av miljø, hvilke dyr man slipper opp, og at de blir gamle nok, konkluderer Mysterud.
Vårjakt kan gi kutt om høsten
Løvenskiold-Vækerøs viltforvalter Kristian Norgaard Berglund er personlig ingen tilhenger av vårbukkjakt i Norge.
– Jeg har erfaring fra Europa og Storbritannia der vårbukkjakt er utbredt. Det har ikke skapt problemer der, men de klimatiske forholdene er vesentlig annerledes, og det er helt andre bestandsstørrelser enn i Norge. Jeg tror at vårbukkjakt i Norge kan gi et uforholdsmessig stort uttak av bukk hvis det ble innført. Bukkejakt fra 10. august gir oss tilstrekkelig med tid, slik jeg ser det nå.
Viltforvalter Pål Sindre Svae i Indre Østfold kommune er derimot mer positiv:
– Vårjakt bør absolutt vurderes. Jeg er likevel bekymret for at vi da vil skyte enda skjevere på kjønnene. Det kan trolig reguleres ved å begrense i andre enden, ettersom mange bukker felles i starten av jakta. Om høstjakta på rådyrbukk flyttes fra 10. august til ei uke eller to senere, vil antall felte bukker automatisk reduseres. Da kan det innføres vårjakt uten store betenkeligheter, sier Svae.
Vinterjakt etter forholdene
I Norge har diskusjonen i mange år gått omkring å åpne for romjulsjakt. I Sverige er dette et tilbakelagt stadium, ettersom rådyr jaktes ut januar:
– Januarjakt er bra så lenge de fleste jakter med fornuft og ikke slipper hunder når det er for kaldt eller for mye snø. Mitt inntrykk er at man generelt er ganske forsiktig. Er det ikke forhold for hundene, kan man smygjakte og skyte en killing eller to for å fylle fryseren. Med et mildere klima og bedre forhold for rådyrene, er nok januarjakten en tradisjon som mange vil beholde, sier Brindbergs.
Den svenske viltvårdskonsulenten forteller at organisasjoner som vil minske klauvviltbestandene, har foreslått å utvide ut februar på geiter og killinger. Det ble avslått.
På norsk side av grensa påpeker Atle Mysterud innledningsvis utfordringen med at jakttidsrammene ofte settes for hele landet. Det er i tillegg fort gjort at man vurderer slike problemstillinger etter de områdene man selv jakter i. Han mener det neppe er noe problem å jakte rådyr i januar for eksempel i Rogaland.
Mangelfullt grunnlag
– Dessverre mangler vi gode studier for å dokumentere ulike virkninger av hvordan jakta reguleres og utøves, så det blir mye synsing. I utgangspunktet forstyrrer jakt med løse hunder mer enn snik- og posteringsjakt, men også her er det faktisk lite kunnskap.
Den eneste som har undersøkt dette systematisk, er Göran Cederlund på den svenske forskningsstasjonen Grimsö. Han fant ingen negativ effekt, men dette var i en periode med milde vintre. På Grimsö byttet hundene stadig på hvilke rådyr de drev på.
– Hvis man jakter hardt på en liten bestand i mye snø, vil det nok påvirke energibalansen negativt. Med kortbeinte drivende hunder setter snømengden en stopper for jakten, men under slike forhold bør man uansett begrense jakt fordi rådyrene trenger energien. Er det milde vintre er det antagelig helt greit, men under en slik vinter som nå i 2023/24, bør man være forsiktig med å jage på dem, sier Mysterud.
Løvenskiold-Vækerøs viltforvalter Kristian Norgaard Berglund mener januarjakt kan være gunstig i en del tilfeller, spesielt med tanke på å ta ut dyr i områder der det er mye viltpåkjørsler. Han mener det isåfall bør skje etter samme regler som bukkejakten gjennom smyg- og posteringsjakt, men at alle rådyr kan felles.
Håper januarjakt kan vekke interesse
Svae i Indre Østfold kommune er prinsipiell tilhenger av lange jakttider: Da kan man fordele jakttrykket på en lengre periode, og unngå intensiv jakt som stresser unødig.
– Jeg ser ingen betenkeligheter med januarjakt så lenge det jaktes uten hund og kun på killinger og geiter. Men jaktregelverket i Norge er lite presist når det gjelder alder og kjønn på det som kan skytes, til ulike tider, og under ulike jaktformer, sukker Svae.
– Å skyte hanndyr uten gevir har ingenting med forvaltning å gjøre – uansett om de skytes i desember eller januar: Geviret gir en pekepinn på hvilken bukk som bør spares. Jegerne bør forvalte bestandene og ta ut de dyrene som vi ikke vil ha med inn i reproduksjonen. Det er omtrent umulig å vurdere uten gevir.
– Jeg tror januarjakt uten hund kan åpne jegerens øyne mer for smyg- og posteringsjakt, som jo er å foretrekke for forvaltningsrettet uttak. I vår kommune er det mest fokus på bukkejakt i august og hundejakt resten av høsten, og det kunne jeg gjerne tenkt meg å dreie til rett uttak gjennom flere jaktformer. Misforstå meg rett, hundejakt er uproblematisk og skal bestå. Men vi bør ha et høyere og rettere uttak av rådyr. Da er smyg- og posteringsjakt viktige jaktformer i tillegg, avslutter Svae.
