Parringens pris

–I Norge har vi omkring 35 000 villrein fordelt på ulike fjellområder i Sør-Norge. En del av denne reinen stammer fra den opprinnelige ville reinstammen, mens andre har sitt opphav i tamrein som ble satt ut og gjort vill i forsøk på 60-tallet.Dette forteller Per Jordhøy ved NINA (Norsk institutt for naturforskning) som har skrevet flere bøker om villrein. Han forteller videre at villreinsimlene i midten av mai trekker høyt til fjells for å føde kalvene sine i fred for rovdyr.–Den reinen som er mest genuint vill trekker da helt opp mot 1600 meter for å kalve.Selv om det er vår, ligger snøen enda tungt så høyt, og kalven kan gjerne suge sine første dråper melk i tett snøstorm. Faktisk blir kalvene født med et ekstra fettlag rundt de indre organene for å tåle de mest ekstreme værforholdene. DødskampMens kalvene trår sine første steg 1500 meter over havet, tusler en avmagret bukkeflokk tusen høydemetre lengre ned. De har slått seg til her for å få tak på den mest næringsrike maten, slik at de kan spise seg opp til å makte høstens parringer. Villreinsbrunst er nemlig en krevende affære, som forutsetter at du har flere centimeter fett godt lagra på ryggtavla.–Brunsten starter vanligvis en gang mellom 20. september og 1. oktober, og da er kampene mellom bukkene skikkelig harde. Mange blir skadet, og det hender at bukkene hekter gevirene sammen slik at begge dør, forteller Jordhøy.Det finnes også eksempler på at den ene bukken har klart å brekke nakken på den andre ved slike sammenhektinger. Slutter å spiseDe mest aktive brunstbukker slutter helt å ta til seg føde, men de drikker mye vann. Det er ikke bare kampene med de andre bukkene som tar energi – det krever også sitt å passe på simlene. Bukkene prøver nemlig å lage seg et harem av simler, noe simlene ikke liker siden det begrenser hvor de kan beite. Det går derfor en god del tid med til å jage inn simler som har rømt.–Simlene er jo ikke så interessert i bukkene før de selv kommer i brunst, så det forekommer en god del voldtektsforsøk.Ved slutten av parringstiden er brunstbukken helt avmagret etter opptil tre uker nesten uten mat. De har levd helt og holdent på fettreservene som de lagret om våren og sommeren. Jages av simleneI midten av oktober har flokkene roet seg, og etter et par uker mister brunstbukkene geviret.–Simlene derimot har enda gevir, noe de bruker til å jage vekk bukkene fra matressursene som blir stadig mer begrenset ut over vinteren, sier Jordhøy.Det er altså først når våren kommer at det endelig blir bukkens tid til å spise, og da er det mye å ta igjen.–I løpet av vinteren tærer bukkene en del på muskelmassen, og de er derfor ivrig etter å få i seg de mest proteinrike plantene som dvergbjørk, vierskudd og urter. I tillegg trenger de energi til å gro nye gevir. Den villreinen som stammer fra tamrein er ofte litt mindre sky, og om våren kan disse bukkene av og til komme helt ned på jordene til folk, forklarer Jordhøy.Bukkene kan imidlertid ikke gå direkte over til å spise plantebasert mat. Bakteriefloraen i tarmsystemet deres er vinterstid tilpasset reinlav, og da tåler de ikke annet.–Dersom de går direkte over til å spise bare planter blir de rett og slett dårlige. Ofrer alt – for ni sekunderI juli begynner bukkene å gjenvinne styrken, og de begynner så smått å gå i flokk sammen med simlene. Enda er tonen mellom bukkene fredelig, men det tar slutt i august.–Da begynner vi å nærme oss brunsten, og det er litt knuffing bukkene imellom.I hele august kan du se at bukkene gnir geviret sitt mot busker og trær. Målet er å skrubbe bort det hårete hudlaget som dekker geviret, og når skuringen er over er bukkene klare til kamp. Når september kommer er bukkene igjen klare til å ofre alt – for en ni sekunder lang hyrdestund.