Dette fremkommer i rapporten «Helseovervåkingsprogrammet for vilt (ViltHOP) i 2023» som nå foreligger. Formålet med overvåkningen er å frambringe systematiske og oppdaterte data om helsetilstanden i norske viltbestander, med hovedfokus på hjortevilt og moskus.
– Kanskje er sannheten at opplevelsen av mer sykdom skyldes en kombinasjon av flere faktorer sammen med en viss økning. Samtidig er det slik at noen faktorer som påvirker forekomsten av sykdom, har utviklet seg i «feil» retning. Det virker sannsynlig at et varmere, fuktigere og mer uforutsigbart klima, tettere og fragmenterte bestander med mindre mulighet for sesongmessige vandringer, økt kontakt mellom tamdyr, mennesker og vilt, og økt kontakt over landegrensene kan øke risikoen for sykdom hos norsk vilt, forteller seniorforsker i vilthelse ved Veterinærinstituttet Jørn Våge.
Veterinærinstituttet leder arbeidet med ViltHOP og samarbeider med blant annet Norsk institutt for naturforskning (NINA) og andre nasjonale og internasjonale vitenskapelige institusjoner som har spesialkompetanse på aktuelle problemstillinger. Andre viktige samarbeidspartnere er Mattilsynet, Statens naturoppsyn (SNO), privatpraktiserende veterinærer, regional og kommunal viltforvaltning, viltoppsyn, grunneiere og jegere. Programmet er finansiert av Miljødirektoratet.
Ikke overraskende funn
Ifølge rapporten for 2023 øker forekomsten av vorter hos hjort, og i januar 2023 ble det bekreftet at en elg felt i Stor-Elvdal kommune i november 2022 var smittet av hundens dvergbendelmark, Echinococcus canadensis G10. På viltslakteri ble det påvist væskefylte parasittblærer i lungene, og deler av lungene ble sendt til Veterinærinstituttet for undersøkelse. Molekylære metoder bekreftet infeksjon med parasitten, og påvisningen var den første hos elg i Norge.
– Dette er ikke overraskende siden det er kjent at parasitten sirkulerer mellom ulv og hjortedyr i nabolandene våre, forteller Malin R. Reiten, forsker i vilthelse ved Veterinærinstituttet. Hun sier også at funnene understreker viktigheten av riktig håndtering av slakteavfall fra jakt, og at jegerne bør forhindre at hunder får tilgang til rått slakteavfall.
Helseovervåkingsprogrammet har over lang tid mottatt bekymringsmeldinger om elgbestanden fra ulike deler av de sørligste fylkene i Norge, og meldingene har gått ut på at man ser lite elg, at det blir observert få kalver, at slaktevektene er lave og at man finner mange døde dyr. I 2023 kom det tilsvarende meldinger også fra Østfold og fra Fosen i Trøndelag.
– Gjennom 2023 har Veterinærinstituttet gjort obduksjoner av kadavre av kalv, og årsaken til at kalvene har vært syke eller har blitt funnet døde har variert. Fellesnevneren mellom dem er at de har vært helt avmagrede, sier Bjørnar Ytrehus, seniorforsker i vilthelse ved Veterinærinstituttet.
Kart over harepest
Høsten 2023 var det stort fokus på harepest etter flere tilfeller på Østlandet i løpet av kort tid på sensommeren. For å gjøre informasjon om harepest tilgjengelig ble det derfor utviklet en kartløsning på Veterinærinstituttets nettsider.