– Å bygge nye hyttefelt nær leveområder for villreinen kan føre til mer ferdsel i det som i dag er stille og sårbare områder. Ferdsel ut fra hyttefelt overlapper med villreinens arealer mange steder, sier seniorforsker Vegard Gundersen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
I en fersk rapport beskriver forskere en ny metodikk for å kartlegge hvordan hytteutbygging påvirker ferdsel i naturen. Metodikken er testet ut i kommunene Flå, Nesbyen, Krødsherad, Nore og Uvdal og Sigdal, men den utnytter lett tilgjengelige data som andre kommuner og regioner kan bruke i arealplanleggingen.
Hyttefelt skaper mye aktivitet
Forskerne har blant annet brukt data fra aktivitetsappen Strava for å måle hvor stor ferdselen er i Norefjell-Reinsjøfjell villreinområde, med tall på hvordan ferdselen er fordelt i tid og rom. Dataene viser hvordan hyttefelt fungerer som innfallsporter til turer innover i villreinens leveområder: Hvilke stier får størst trafikk og når.
For å si noe om forventet ferdsel framover, har forskerne tatt utgangspunkt i data på tomtereserver for fritidsboliger avsatt i kommunenes arealplaner. De har sett nærmere på tre ulike scenarier for hyttebygging i villreinens leveområder:
Fortetting og utvidelse av eksisterende hyttefelt.
Etablering av nye hyttefelt i stille områder for villrein.
Etablering av nye hyttefelt i tilknytning til spesielt sårbare områder for villrein.
Fortetting er minst skadelig
– Fortetting er å foretrekke av disse tre alternativene. Da vil ferdselen først og fremst foregå på eksisterende stier og løyper i området. Derimot vil ny hyttebygging i stille områder medføre et økt og nytt press på villreinens arealer. Det kan fortrenge villreinen fra arealer hvor mennesker i dag forstyrrer den i liten grad, sier Gundersen.
Etablering av nye hyttefelt i nærheten av sårbare områder er scenariet han helst vil unngå. Å realisere det, vil medføre alvorlige konsekvenser for villreinen.
– Trange trekkpassasjer mellom sommerbeite, vinterbeite og kalvvingsområder er spesielt kritisk. Hvis vi bygger hytter nær slike passasjer, kan sesongtrekket stoppe helt opp og villreinområdet deles i to, forklarer Gundersen.
Bygge stier nærmere hyttefeltene
Ut fra dataene på menneskelig aktivitet og tomtereserver for fritidsboliger, foreslår forskerne mulige tiltak innenfor de ulike scenariene. Hvis eksisterende hyttefelt utvides, kan det være aktuelt å legge ned stier og løyper i de mest sårbare områdene og heller bygge opp ny infrastruktur nærmere hyttefeltene.
På de mest sentrale innfallsportene til villreinområder er det i tillegg aktuelt å informere om hvordan vi skal oppføre oss i møte med villrein. Tidligere studier har vist at de aller fleste besøkende til villreinområder vil ta vare på villreinen og ikke forstyrre den, og turfolket er villige til å endre atferd.
– Å kombinere nedleggelse av stier og løyper i sårbare områder med informasjon om hvilke tider på året og hvor folk bør unngå å ferdes, vil kunne gi positive effekter for villreinen, sier Gundersen.
Hindre bygging i ubebygd natur
Forskerne mener at arealer satt av til nye hyttefelt i urørte og stille områder bør tas ut ved en planvask av kommuneplanens arealdel, det vil si en ny vurdering av arealene som har blitt satt av til fremtidig bebyggelse. Hensikten er å unngå arealbruk som er i strid med den ønskede utviklingen i samfunnet, og særlig handler det om å hindre at ubebygd sårbar natur blir nedbygd.
– Hvis dette ikke er mulig, bør det lages en besøksplan for å anlegge stier og løyper på steder der det er lite konflikt med villreinen. Denne type målrettet planlegging kan bidra til at vi unngår store konflikter med villreinen i fremtiden, sier Gundersen.