Parasitter kan påvirke helsa til både husdyr og ville dyr negativt. Vi vet for lite om hvilke parasitter som lever i tarmen til ville hjortedyr, og hvordan dette påvirker dyrene. Tidligere har vi hatt begrensede muligheter til å finne ut hvilke parasittarter som bor i tarmen uten å ta livet av dyrene først eller bruke mye tid på laben. Bruk av genetiske metoder gjør imidlertid jobben mye enklere.
– Det som er fantastisk, er at vi nå kan bruke en genetisk metode til å undersøke avføring fra dyr. Slik kan vi finne ut hvilke arter av parasitter som befinner seg i tarmen! sier Marie Davey, seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Metoden gir bedre muligheter for å systematisk overvåke parasitter hos ville dyr over store områder. Tidligere var det mer krevende, blant annet med tanke på oppbevaring av prøver før analyse og tidsforbruk.
Slipper å klekke og fostre opp parasittegg
I avføringen er det ofte egg og larver fra parasittene som lever i tarmen. Eggene ser ut som bitte små riskorn, og det er vanskelig å kjenne igjen mange av artene uten å gå inn i tarmen og se på de voksne parasittene. Alternativet har tidligere vært få eggene til å klekke, for så å la parasittene vokse opp, slik at eksperter kan se hvilken art det er snakk om. Det er svært tidkrevende. Men for å få best mulig kunnskap om ulike parasittarter og hvor mye parasitter ville dyr har, er det også fremover viktig å kombinere tradisjonelle metoder med de nye genetiske metodene.
Har jobbet for å gjøre metoden best mulig
Hvis metoden skal brukes i overvåking er det viktig å bruke samme metode hver gang.– En viktig del av arbeidet har vært å optimalisere framgangsmåten for den genetiske metoden. Vi har også kommet med noen anbefalinger om hvordan en kan gjøre arbeidet i laboratoriet for å få de beste resultatene, sier Davey.Den samme genetiske metoden er også brukt for å undersøke jordprøver. Slik kunne forskere undersøke hvilken rolle salteplasser spiller i smittespredning fra sau til villrein.
Må kjenne parasittenes DNA
Davey og kollegene oppdaget i løpet av arbeidet at vi mangler informasjon om parasitter i hjortedyr. Vi vet ikke hvilke som er vanlige. Og en del parasitter klarer de ikke å bestemme til art fordi ingen har kartlagt DNA-et til disse parasittene før.
For at metoden skal bli bedre, må DNA-et til flere parasitter kartlegges og legges inn i et referansebibliotek. Davey og kollegene er allerede godt i gang med å kartlegge den genetiske koden til flere arter i samarbeid med økologer og parasittologer ved Veterinærinstituttet, Nord Universitet og Universitetet i Oslo.
Studiet ble gjennomført som en del av et elgforskningsprosjekt i Trøndelag som blant annet har som mål å lære mer om betydningen av parasitter for elgens helsetilstand. Prosjektet gjennomføres med midler fra Miljødirektoratet og NINA.
Kontakt: Marie Davey