Ingen vet hvor haren hopper, heter det i et gammelt ordtak. Men nå kan du i det minste se hvor hjorten har gjort av seg.NIBIO lanserer i dag Dyreportalen, en dynamisk kartløsning der du gratis kan følge GPS-merkede dyr og deres daglige forflytninger. Dyreportalen er knyttet til NIBIO’s kartsystem Kilden, der du også finner populære tjenester som Skogportalen og Gårdskart.– Vi er stolte av å kunne presentere Dyreportalen, forteller prosjektleder og hjorteekspert Erling Meisingset. Vi har lagt vekt på å få til en brukervennlig og rask kartløsning. Her kan man enten velge «alle dyr» eller velge spesifikke individer og prosjekter. Mange er interessert i å følge med på sine lokale dyr.
Flere data skal legges inn etter hvert
Per i dag er det mulig å følge om lag 25 hjort med aktive GPS-sendere. Disse fordeler seg på flere forskjellige prosjekt i ulike geografiske områder. Etter hvert vil forskerne også legge til en del historiske data.Ved å klikke på et punkt i løsningen er det mulig å få opp en del informasjon om hvert enkelt individ, f.eks. kjønn, merkedato, anslått alder og totalvekt. Ved å legge inn datointervaller kan man se hvor dyrene har beveget seg over tid, f.eks. siste døgn eller siste uke.[caption id="attachment_13342" align="alignnone" width="610"] Dette kartet viser bevegelsene til en tre år gammel kolle i Gloppen kommune. Posisjonene er fra perioden 1. januar til 10. september 2020. Kilde: Dyreportalen / kilden.nibio.no.[/caption]
Samarbeid på tvers av divisjoner
– Kart- og statistikkdivisjonen i NIBIO sitter på både kompetanse og infrastruktur som egner seg veldig godt til våre behov, forklarer Meisingset som selv tilhører divisjon Skog og utmark. Det var derfor naturlig å koble våre data opp mot innsynsløsningen «Kilden».Dette er en moderne og brukervennlig løsning, der både jegere, grunneiere og forvaltning kan følge med på hvor de merkede hjortene til enhver tid befinner seg. Løsningen er tilgjengelig på ulike plattformer, også mobiltelefon.– Det er veldig stor interesse for dette, forklarer Meisingset. Jeg tror tjenesten vil bli godt mottatt av både jegere og lokalbefolkning. Alle har sine dyr de følger med på.Bjørn Håvard Evjen, direktør for NIBIO Divisjon Skog og utmark, er også glad for at Dyreportalen nå har kommet på plass:– Dette er en viktig plattform for lagring og formidling av forskningsresultater. Vi håper innsynsløsningen vil være til nytte for både næring og forvaltning.
Ny teknologi genererer ny kunnskap
Hjortebestanden i Norge har hatt en nærmest eventyrlig utvikling de siste 40 årene. Økningen har vært størst i hjortens kjerneområde på Vestlandet, og for å sikre en god forvaltning har det vært viktig for forskerne å skaffe kunnskap om hjortens adferd, habitatbruk og trekkvaner.– NIBIO har drevet med hjortemerking i mange år, forteller Meisingset. I dag har vi prosjekter både i Trøndelag, Vestland og Møre og Romsdal. Med moderne GPS-teknologi har det åpnet seg muligheter for å studere de store hjortedyrenes arealbruk på et helt annet detaljnivå enn tidligere.– De første GPS-halsbåndene kunne ikke sende fra seg data. Forskerne måte fysisk samle inn halsbåndene for å få tilgang til lagrede data. I dag overføres dataene automatisk via SMS.
Hegner om de merkede dyrene
Av tekniske årsaker ligger det inne en liten forsinkelse i overføring av data. Posisjonsdata fra satellittene samles opp i hvert enkelt halsbånd og videresendes som SMS med jevne mellomrom. I praksis betyr dette at man ikke ser hvor dyrene er akkurat nå, men snarere hvor de var for et par timer siden.– Vi er ikke redd for at jegere skal skyte ut de merkede dyrene, beroliger Meisingset. Vi har vanligvis et svært godt samarbeid med lokalbefolkningen. Både grunneiere og jegere er opptatt av å lære om hjortens adferd. De er særlig opptatt av «sine» dyr, og følger godt med på den kunnskapen forskningen genererer. I praksis ser vi ofte at de merkede dyrene blir tatt ekstra godt vare på.
Kan utvides til å omfatte andre prosjekter og dyrearter
– Foreløpig er det kun hjortedata som ligger inne i løsningen, men etter hvert ser vi for oss å publisere data også fra andre prosjekter og dyregrupper, som f.eks. elg og tamrein. Kanskje også sau og storfe?Det ligger en moderne databaseløsning i bunnen. Dermed er det enkelt å laste inn data fra ulike prosjekter. I fremtiden kan NIBIO kanskje også tilby datavisning fra lignende GPS-prosjekt i regi av andre forsknings- og kunnskapsmiljøer.Lenke til Dyreportalen (Kilden)Følg Dyreposisjoner