- Den viktigste årsaken til at det var vesentlig færre viltpåkjørsler i fjor var at det var mindre snø i store deler av Norge, særlig i lavlandet. Dette til tross for at det det noen steder var rekordmye snø – for eksempel mot svenskegrensen på Østlandet og i indre Telemark. Det forklarer Christer Moe Rolandsen som forsker på viltpåkjørsler ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Flest påkjørsler i Hedmark
Hedmark og Møre og Romsdal er de fylkene hvor det ble påkjørt flest hjortevilt i 2013/2014, med henholdsvis 930 og 560 dyr. I følge forskeren er det naturlig.- Områder der viktige ferdselsårer ligger i dalbunnen – slik som i Østerdalen – er særlig utsatt for ulykker. Dette fordi hjorteviltet trekker fra høyereliggende strøk ned i dalen når det kommer mye snø.Rolandsen forklarer at det er denne mekanismen som førte til færre ulykker i fjor. Siden det var mindre snø, var det også færre dyr som oppholt seg rundt veier og jernbane. Han legger til at det dessuten har blitt skutt litt mer elg i Hedmark de siste årene, slik at bestanden er litt lavere enn før.- Det motsatte har skjedd i Møre og Romsdal. Der har det blitt mer av både hjort og rådyr, og det er årsaken til at det er så mange påkjørsler der.
Les også:
Ti tips for å unngå påkjørsel av elg, hjort, rådyr og villrein
Tall fra SSB viser at det ble registrert i underkant av 8 500 hjortevilt omkommet eller drept utenom jakta i jaktåret 2013/2014. Til sammen ble om lag 5 200 hjortevilt drept av motorkjøretøy og 650 av tog. Det var absolutt flest rådyr som ble påkjørt – hele 3800. Til sammenlikning omkom omkring 1 350 elg og 750 hjort på vei og bane.- Rådyr lever ofte tett på folk i jordbrukslandskapet og i små skogteiger nær tettbebyggelser. Dette gjør at de er mer utsatt for påkjørsler, og oftere er involvert i ulykker på mindre trafikkerte veier – og til og med i boligfelt, forklarer Rolandsen.Han legger til at det er vanskelig å finne tiltak for å redusere antallet rådyrpåkjørsler. Dette siden viltgjerder og skogrydding som kan benyttes langs større ferdselsårer, ofte er uaktuelt i mange av områdene med mye rådyrpåkjørsler.- Tiltak mot viltpåkjørsler er dessuten oftest rettet mot elg og hjort, siden det er i de ulykkene folk dør eller blir alvorlig skadet.
Rydding hjelper
I følge forsker Christer Moe Rolandsen er det tiltak som er kan redusere antall ulykker, og legger til at det viktigste i områder uten viltgjerder er å sørge for at bilføreren har best mulig oversikt.- Forskning gjort på hjort i Sunndalen i Møre og Romsdal, viser at det å rydde skog langs veien kan redusere ulykkesfrekvensen med opptil 45 prosent.Han påpeker at dersom ryddingen ikke vedlikeholdes kan resultatet bli flere ulykker fremfor færre.- Er det først ryddet må det også vedlikeholdes. Hvis ikke vokser det fort opp løvtrær, som skaper et attraktivt beite som tiltrekker seg dyr.
Les også:
Viltpåkjørsel: Når ulykken er ute – gjør slik
Fallvilt skal registreres
Hjortevilt som dør av andre årsaker enn ordinær jakt karakteriseres som fallvilt. Dyr drept i trafikken faller altså innenfor denne kategorien.Uansett dødsårsak, er det i det offentliges interesse at fallvilt av hjortevilt registreres i Hjorteviltregisteret. Det er i kommunene som er ansvarlig for å legge inn slike data, men noen steder er det ettersøkspersonellet som gjør dette.Påkjørselsdata kan brukes til å finne ut hvilke veistrekninger som trenger sikringstiltak mot viltulykker. Med en god registrering både før og etter sikringstiltak, er man i stand til å vurdere hvor godt disse tiltakene har fungert.Den beste vurderingen får man hvis alle viltulykker registreres – uansett utfall. Hjorteviltregisteret registreres også alle hendelser hvor dyret friskmeldes eller ikke blir funnet etter ulykken.
Les mer om fallvilt