Risiko for at skrantesjuke skal overføres til hjort og elg er årsaken til at myndighetene har bedt om at bestandene av de to artene reduseres i de 15 kommunene som omkranser Nordfjella villreinområde . Målet er å redusere bestandene til 50 prosent av 2016-nivå, og at det skal skje gjennom ordinær jakt i 2019 og 2020.I gjennomsnitt må det felles henholdsvis 80 prosent og 30 prosent flere elg i 2019 og 2020 sammenlignet med i 2018. Uttaket av hjort må i gjennomsnitt økes med henholdsvis 80 prosent og 40 prosent sammenlignet med i 2018.
Må felle flere hunndyr
– Forutsetningen er at naturlig dødelighet og rekruttering av kalver ikke avviker fra tilstanden i 2016 og 2017. For å unngå store endringer i kjønns- og aldersstruktur, må det også felles en større andel hunndyr enn i dag. En slik strategi vil kreve mindre innsats per felt dyr, siden det er en høyere andel eldre hunndyr enn hanndyr i bestandene etter flere år med selektiv jakt på hanndyr, sier forsker Erling Solberg i Norsk institutt for naturforskning (NINA).Han er førsteforfatter på rapporten «Bestandsreduksjon av elg og hjort i Nordfjellaregionen i perioden 2019-2020: Forslag til avskytingsstrategier». I rapporten har forskerne beregnet bestandsstørrelsen av elg og hjort i de aktuelle kommunene i perioden 2016-2019. Deretter har de beregnet hvor mange dyr som må felles under jakt i 2019 og 2020 for å nå forvaltningsmålet i 2021.Til beregningen har de brukt en bestandsmodell basert på data over det kjønns- og aldersspesifikke (kalv, åring, eldre) antallet elg og hjort sett og felt under jakt i 2016-2018, fallviltdata registrert av kommunene, og naturlig dødelighetsrater estimert i merkestudier av elg og hjort.
Høyere naturlig dødelighet
Modellberegningene antyder at vinter- og førjaktbestandene av elg og hjort i gjennomsnitt økte fra 2016 til 2017, men at bestandene før jakt avtok fram til 2018. Det siste skyldtes at høstingsraten av hjort økte i 2017, og at begge arter opplevde høyere naturlig dødelighet enn vanlig vinteren 2017-2018. Høsten 2018 var rekrutteringen av kalv også lavere enn vanlig, sannsynligvis som følge av den foregående harde vinteren og varme og tørre sommeren.Anslagene for bestand og avskyting inneholder en viss usikkerhet. Av mulige alternative variabler har forskerne valgt lave rater for vekst i bestanden hos både elg og hjort. Høyere verdier fører til høyere beregnet bestandsstørrelse og avskyting. Den beregnede avskytingen for 2019 og 2020 er derfor med større sannsynlighet et underestimat enn et overestimat.
Anbefaler evaluering etter årets jakt
Beregnet bestandsstørrelse og nødvendig avskyting er vist på kommunenivå og for en gjennomsnittskommune i regionen. I tillegg viser forskerne antatt sammensetning av bestandene før jakt i 2019 og 2020, og forslag til hvordan kvotene bør settes for at strukturen i bestanden ikke skal endre seg mye som følge av at den reduseres. De anbefaler likevel at bestandsutvikling og avskyting evalueres etter jakta i 2019, slik at eventuelle avvik kan kompenseres for i 2020.– Vi forventer at både vekt hos dyr i en viss alder og raten for fruktbarhet øker etter at bestandene er redusert. Det skyldes at hvert individ får mer og bedre mat. I tillegg tror vi det vil bli en netto innvandring av dyr, fordi bestandstettheten vil være høyere utenfor regionen. Begge disse faktorene vil bidra til at bestandene vokser, sier Solberg.Han legger til at denne effekten kan motvirkes av at hunndyras gjennomsnittsalder går ned, hvis dødeligheten øker mer for eldre enn yngre hunndyr i forhold til tidligere.
Bakgrunnen for reduksjonen
Våren 2016 ble det oppdaget skrantesyke (CWD) hos ei reinsimle i Nordfjella villreinområde sone 1. Som en del av bekjempelsen av sykdommen, ble hele delbestanden utryddet i 2017 og 2018. Det er imidlertid fortsatt usikkerhet rundt smittestatus i tilgrensende bestander av hjortedyr, og miljøsmitte utgjør fortsatt en risiko for overføring av sykdommen til hjort og elg som bruker det samme arealet. Derfor har myndighetene bedt om at bestandene av elg og hjort reduseres.Kommunene det gjelder er Aurland, Lærdal, Hemsedal, Ål og Hol som har arealer som er inkludert i villreinområdet. I tillegg kommer de tilgrensende kommunene Ulvik, Eidfjord, Nore og Uvdal, Nes, Gol, Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Vang og Årdal.[caption id="attachment_12175" align="alignnone" width="610"]
Kartet viser de 15 kommunene som inngår i Nordfjellaregionen. Grensene for sone 1 i Nordfjella villreinområde er markert i rødt. Kommunene Aurland, Lærdal, Hemsedal, Ål og Hol har arealer som er inkludert i villreinområdet. Ulvik, Eidfjord, Nore og Uvdal, Nes, Gol, Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Vang og Årdal er tilgrensende kommuner.
[/caption]Les rapporten Bestandsreduksjon av elg og hjort i Nordfjellaregionen i perioden 2019-2020: Forslag til avskytingsstrategierLes mer om overvåkingsprogrammet for hjorteviltLes saken på www.nina.no