Et lite rådyrkje, tilsynelatende ensomt og forlatt der det ligger og trykker i gresset, vekker gjerne følelsene i oss. En første innskytelse kan være å ta vare på dette stakkars, morløse vesenet. Men det beste du kan gjøre er faktisk å trekke deg rolig tilbake, og la dyret være i fred. Mora er nesten helt sikkert i området, og vil ikke nærme seg ungen før hun er trygg på at du er borte.
Ikke forstyrr
Nå i mai-juni er det kalvingstid, og det er slett ikke uvanlig å møte på enslige rådyrkje, hjorte- eller elgkalver.– Hver vår får Miljødirektoratet henvendelser fra folk som har tatt med seg hjorteviltunger hjem, og nå lurer på hva de skal gjøre med dem, sier Ingrid Regina Reinkind, seniorrådgiver ved viltseksjonen i Miljødirektoratet.Da er det gjerne allerede for sent, og disse dyrene blir ofte avlivet. I følge viltloven er det også forbudt å holde ville dyr i fangenskap.
Gjemmer seg fremfor å flykte
– I de første ukene av sitt liv er rådyrkjeene spesielt sårbare, og fullstendig avhengig av mora. For å beskytte dem mot fiender gjemmer geita kjeene i gresset, forteller John D. C. Linnell, seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).Linnell har forsket mye på rådyrs adferd, og kan fortelle at dette er en vanlig forsvarsmekanisme blant hjortedyr. Nyfødte kalver har liten mulighet til å unnslippe en fiende. Et rådyrkje er for eksempel knappe to kilo ved fødselen. Først når det har vokst seg større forsøker det å flykte fremfor å gjemme seg.– Rådyrkje flykter ikke uansett hvor nært enten folk eller rev kommer når de er så små. I stedet stoler de på kamuflasjen. De trykker seg mot bakken og slutter nesten å puste.Og selv om rådyrgeita ofte kan være borte fra ungene i flere timer, kommer hun jevnlig tilbake slik at kjeene kan die.–Du skal derfor aldri ta meg deg rådyr-, elg- eller hjortekalver, selv om de kan virke forlatt. Du må heller ikke ta på kalven, for mora kan komme til å avvise det dersom hun kjenner lukten av mennesker, presiserer Linnell.[caption id="attachment_6590" align="alignnone" width="610"] Rådyrgeita gjemmer ungene mens hun beiter, og kommer bare tilbake i korte perioder slik at kjeene kan die. Foto © John Linnell/NINA.[/caption]
Les mer:
Andersen, R., Odden, J., Linnell, J.D.C., Odden, M., Herfindal, I., Panzacchi, M., Høgseth, Ø., Gangås, L., Brøseth, H., Solberg, E.J. & Hjeljord, O. 2005. Gaupe og rådyr i Sørøst-Norge. Oversikt over gjennomførte aktiviteter 1995-2004. NINA Rapport 29: 43 pp.
Viltloven
§ 7. (forbud mot vilt i fangenskap)
Ingen skal holde vilt i fangenskap med mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov.
Husk båndtvang
Ordinær båndtvang gjelder i perioden 01.04 – 20.08. På denne tiden er dyrelivet ekstra sårbart. Løse hunder kan skremme, jage eller skade fugl, vilt og beitedyr.
Hundeloven
§ 6. Sikring av hund ved båndtvang m.m.
I tiden fra og med 1. april til og med 20. august skal en hund bli holdt i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt, slik at ikke den kan jage eller skade storfe, sau, geit, fjærfe, rein, hest eller vilt, herunder viltets egg, reir og bo.