For hjort, elg og villrein har Hjorteviltregisteret lange tidsserier med historiske data om felte dyr. I tillegg til å gi informasjon om jaktvald, kjønn og alderskategori (kalv, ettåring, eldre), kan slike individopplysninger også gi informasjon om fellingsdato og slaktevekt m.m.
Når det gjelder rådyr ble det åpnet for å registrere informasjon om individer først i 2017. Derfor er rådyrene tilnærmet «historieløse» i Hjorteviltregisteret. Det ønsker Naturdata, som drifter registeret, å gjøre noe med.
Nyttig for jaktkvoter og bestandsovervåking
– Lange tidsserier med data fra jakt har nytteverdi for den lokale bestandsforvaltningen. Slik informasjon er viktig når jaktkvoter skal fastsettes, og for å følge utviklingen over år på en best mulig måte. Det er ønskelig at alle registrerer fellingsrapporter og fellingstillatelser på valdnivå, sier daglig leder Bodil Haukø i Naturdata.
I tillegg oppfordrer hun sterkt til at jegerne registrerer de etterspurte opplysningene for alle felte dyr.
Informasjonen i Hjorteviltregisteret representerer et stort og unikt kunnskapsgrunnlag som er verdifullt for den lokale viltforvaltningen. En stor del av datainnsamlingen gjennomføres som dugnad av jegere og valdansvarlige. Heldigvis er vi gode på dugnad i Norge.
Slik registrerer du data
Kommuner med godkjente rådyrvald har ansvaret for å registrere samlet antall felte dyr innen vald og kommuner. I dag er det et krav om at slik rapportering skal skje gjennom Hjorteviltregisteret. Her kan personer med godkjent tilgang selv gå inn på Hjorteviltregisteret.no og legge inn opplysninger under fanen «forvaltning» og «registrer fellingsrapport».
Det er derimot ikke et krav om at kommuner/valdansvarlige skal registrere eldre data. I dag er det likevel mulig å registrere historiske data tilbake til 2010. Grunneiere og andre som sitter på relevante historiske data bør ta initiativ for å sikre disse opplysningene i Hjorteviltregisteret.
Blir tilgjengelig for flere
I dag er det ikke noe krav om at jegerne eller andre må rapportere individopplysninger om felte rådyr. Hjorteviltregisteret har likevel lagt til rette for at slike opplysninger kan samles, systematiseres og sikres. Seniorforsker Vebjørn Veiberg i Norsk institutt for naturforskning (NINA) håper flest mulig følger oppfordringen om å legge inn både nye og gamle data.
– Vi vet at mange kommuner, vald og enkeltpersoner sitter på mye historiske data om felte rådyr. Det er svært interessant å få samlet denne informasjonen i Hjorteviltregisteret. Dette vil både sikre opplysningene og gjøre de tilgjengelig for flere brukere, sier Veiberg.
Trenger du hjelp til å legge inn data, kontakt Naturdata.
Her finner du Hjorteviltregisteret