Det viser Skogsstyrelsens undersøkelser basert på nærmere 50 000 prøveflater over hele landet. Årets resultater viser en reduksjon fra 12 prosent til 9 prosent skadd ungfuru sammenlignet med i fjor. Nivået på skadene varierer rundt om i landet.
Når elg og andre hjortedyr beiter på trærne oppstår skader som gir redusert vekst og dårligere kvalitet på trevirket. Det fører til store tap for både samfunnet og enkeltstående skogeiere. Et høyt beitepress påvirker også skogens evne til å lagre karbon negativt og svekker det biologiske mangfoldet.
Når tallene brytes ned på landets elgforvaltningsområder, ligger skadene mellom 5 og 20 prosent i de fleste områdene. Bare seks områder i landet ligger innenfor målet for akseptabelt skadenivå, som er maksimalt fem prosent.
Hvordan er tilstanden i Norge?
I Norge benytter vi data fra Landsskogtakseringen ved NIBIO til å overvåke utviklingen i elgens beitetilbud og beitetrykk på nasjonalt nivå. Systemet er noe forskjellig fra det svenske. Den norske overvåkingen omfatter skog ved alle alderstrinn, og ikke kun på ungskogsflatene. Fortrinnsvis måler den beiteuttaket og ikke andelen trær som er skadet av elgbeiting.
Siden oppstart i 2010 ser vi ingen tydelig nedgang i hjorteviltrelatert beitetrykk på verken furu, bjørk eller ROS-artene (rogn, osp og selje) til tross for en betydelig nedgang i elgbestanden i samme periode. Men det er store variasjoner mellom regioner.
– For eksempel finner vi en tydelig nedgang i beitetrykket på alle artene i Oppland, Buskerud og Vestfold, mens beitetrykket har økt i Nordland, Troms og delvis i Trøndelag. Disse forskjellene er delvis i samsvar med elgens bestandsutvikling i de samme regionene. Også antallet trær i beitehøyde varierer over tid, og dette er nok en medvirkende årsak til utviklingen vi ser i beitetrykk, sier hjorteviltforsker Erling J. Solberg ved NINA.
Furua er attraktiv for hjortedyra
Furu er attraktiv føde for elg, rådyr og andre hjortedyr. Å øke andelen furu i skogen er et av flere tiltak for å skape bedre balanse mellom skog og vilt – altså mellom antallet hjortedyr, tilgangen på føde og beiteskadene i skogen. I den svenske undersøkelsen måler Skogsstyrelsen derfor også andelen furu.
Resultatene viser at det bare er en drøy tredel av elgforvaltningsområdene som når målet om å ha furu på 80 prosent av arealene med lavere bonitet (produksjonsevne), der furu naturlig hører hjemme. På midlere boniteter, hvor både furu og gran trives og skogeierne kan velge treslag, er resultatet bedre: to tredeler av områdene oppfyller målet om at minst 25 prosent av arealet skal bestå av furu.
– Flere furutrær og økt mengde løvtrær som dyrene liker er tiltak som øker mattilgangen for hjortedyrene. Større variasjon er også viktig for å styrke skogenes evne til å vokse i et klima i endring, med risikofaktorer som storm, tørke og insektangrep, sier Lennart Svensson, nasjonal skadekoordinator i Skogsstyrelsen.