Forskere ber om at personer som driver med håndtering og ettersøk av skadet og dødt hjortevilt på vegne av kommunene registrerer funn i appen Fallvilt. Andre interesserte kan rapportere funn i Artsobservasjoner, og da er det viktig å dokumentere med bilder.
– Vi har ventet på at hjortelusflua skulle gjøre sitt inntog også vest for vannskillet. Nå er det ikke lenger noen tvil om at tiden er kommet, sier seniorforsker Vebjørn Veiberg i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Hjortelusflua ble påvist første gang i Norge i Halden i 1983. Parasitten suger blod og bruker hjortedyr som verter, men kan også angripe mennesker og husdyr. På Østlandet er parasitten så plagsom at mange lar være å jakte, plukke sopp og bær eller gå på tur i skogen i svermingstida på høsten.
Bekreftet funn av hjortelusflue
Veiberg ble oppringt av en bekymret leder i Agdenes storviltråd, Oddvar Inge Størdal, i slutten av september. Han fryktet at jegere i området hadde funnet hjortelusflue. Størdal leverte noen eksemplar til NINA, hvor forskerne bekreftet mistanken.
– Dette er ille. Hjortelusflua ble tilfeldigvis oppdaget på en felt elgokse. Vi vet ikke noe om tettheten av hjortelusfluer her, men den er sett to andre plasser i jaktfeltet mitt også, forteller Størdal.
Registrer med bilde i Fallvilt-appen
Hjortelusflue er utvilsomt en plage for viltet, og også for folk som ferdes i skogen. Bortsett fra det, vet forskerne lite om hva det vil bety at parasitten sprer seg rundt i landet. Nå er det mulig for personer som driver med håndtering og ettersøk av skadet og dødt hjortevilt på vegne av kommunene å registrere funn av hjortelusflue, flått og elg i Hjorteviltregisteret gjennom appen Fallvilt. Fallvilt vil si alle dyr som dør utenom jakt.
– Per i dag har vi ikke midler til å undersøke effekten hjortelusflue har på hjortedyr, men vi ønsker å følge med på hvordan utbredelsen endrer seg. Vi ber derfor om at funn blir registrert i Fallvilt-appen, og helst med bilde av hjortelusflua de har oppdaget. Hjortelusfluer funnet nord for Dovre vil vi svært gjerne ha tilsendt nå som dette er nytt i disse områdene, forteller seniorforsker Christer Moe Rolandsen i NINA.
Stikker og suger blod
Hjortelusflua er tradisjonelt sett blitt betraktet som plagsom, men ufarlig for dyr og mennesker, ifølge Veterinærinstituttet. Den finner en vert og kaster vingene. Hjortelusflua er hardfør og ubehagelig å få på seg og kan stikke og suge blod.
Så langt er det registrert svært få hjortelusfluer nord for Dovre. Det har også hersket usikkerhet om det faktisk har vært hjortelusflue eller en annen art. I noen tilfeller har funnet vist seg å være fuglelusflue.
Kan komme i Sett og skutt
Å få tilsendt bilder eller eksemplarer av arten vil gjøre det lettere for forskerne å slå fast hvilken art det faktisk dreier seg om. Det er diskutert å gi jegere mulighet til å registrere hjortelusfluer funnet på dyr som felles under jakta i Sett og skutt-appen.
– På sikt kan vi få inn data som forteller mer om hvordan hjortelusflua påvirker dyrenes velferd. I Finland, som har hatt hjortelusflue lenger enn i Norge, har den spredt seg så langt nord som omtrent ved Bottenviken ikke langt unna polarsirkelen. Her ble det for noen år siden også gjennomført en studie som i stor grad tydet på at elgen syntes å tolerere denne parasitten ganske godt, sier Rolandsen.