Oppfordringen er klar og tydelig til jegere på villsvinjakt: Vær så snill, ikke skyt merkede villsvin.
Vi vet i dag lite om villsvinene i Skandinavia. Sverige har en større bestand som stammer fra rømte dyr fra innhegninger, og det er denne som nå holder på å etablere seg i Norge. Villsvinet er en fremmed art i Norge og regnes som uønsket. Uansett forvaltningsmål er det viktig å få kunnskap om områdebruk og spredning hos villsvin her i nord.
NINA og Veterinærinstituttet jobber med å øke kunnskapsgrunnlaget for å forbedre forvaltningen av arten i Norge.
Merket ung hann på 68 kilo
NINA har i samarbeid med Veterinærinstituttet fanget og satt GPS-sender på et villsvin i dag i Prestebakke i Halden kommune. Villsvinet er en ung hann på 68 kg, og er det første villsvinet som er merket med GPS-sender i Norge. Villsvinet ble fanget i en standard fangstbås som er utviklet i Sverige, og ble immobilisert med bedøvelsespil.
– Dette er det første av flere villsvin vi planlegger å merke med GPS-sender for å kunne studere hvilke områder de bruker, og hvor villsvinene sprer seg. Dette er viktig kunnskap å ha for forvaltningen, blant annet hvis det skulle dukke opp afrikansk svinepest, sier Inger Maren Rivrud, prosjektleder hos NINA.
Afrikansk svinepest er en svært alvorlig smittsom virussykdom hos gris. Det fryktes at den kan spre seg fra villsvin til grisebesetninger, men sykdommen er så langt ikke registrert i Norden.
Samler inn solid datagrunnlag
Forskerne vil med prosjektet bedre kunnskapsgrunnlaget om villsvinets arealbruk og spredningsmønstre i Norge. Kunnskapen vil være et nyttig verktøy for å nå målene i Miljødirektoratets og Mattilsynets handlingsplan mot villsvin, og for å kunne sette inn mer målrettede tiltak og avgrense tiltaksområder i en eventuell oppdagelse av afrikansk svinepest i Norge.
– Når tilstrekkelig antall individer er merket, vil innsamlet data fra GPS-halsbåndene gi svært mye nyttig informasjon. Vi vil blant annet ha et spesielt fokus på hvor mye tid som tilbringes på innmark gjennom året, som en basis for skadepotensiale, men også hvor mye tid som brukes ved kjente åteplasser. Det vil i denne sammenhengen også falle naturlig å undersøke nærhet til gårdsdrift, med tanke på overføring av sykdommer og parasitter, forteller Rivrud.
Prosjektet er finansiert av Viken fylkeskommune.
Her kan du lese mer om:
Villsvin (Norsk insitutt for naturforskning) Afrikansk svinepest (Veterinærinstituttet)