I bestandsplanen for 2010 til 2014 hadde Trondheim storviltvald flere klare mål. Først og fremst skulle bestandsstørrelsen reduseres med tjue prosent fra nivået i 2009, og de siste to årene i perioden skulle sett ku per okse ligge på to. I tillegg hadde valdet mål om å redusere både beitetrykk og antall trafikkulykker – samtidig som kjøttavkastningen skulle ligge på minimum en million per år.– For de meste ble disse målene nådd, og i de tilfellene det ikke skjedde var det for mål som bare delvis er innenfor forvaltningens kontroll.Det forklarer forsker Erling Solberg ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Sammen med kollega Christer Rolandsen har han evaluert bestandsplanen på oppdrag fra Trondheim storviltvald.
Sekundære og primære mål
Solberg utdyper at mål som omhandler bestandstetthet og bestandsstruktur kan kontrolleres relativt direkte av forvaltningen, siden disse i stor grad er relatert til antall, kjønn og alder på elgen som felles. Slike kan derfor kalles primære forvaltningsmål.– Mål som omhandler kondisjon, beitetrykk og trafikkulykker er mer å betrakte som indirekte eller sekundære mål. Disse egenskapene kan delvis endre seg som en følge av bestandstettheten, men faktorer som værforhold og skogbruk virke også inn – elementer som i liten grad er under forvaltningens kontroll. Slike mål bør derfor i større grad sees på som langsiktige ambisjoner.På tross av at målsetningen er sekundær, ble likevel tallet på trafikkdrepte elg redusert fra 5 prosent i forrige periode til 3,8 prosent i siste periode.– Det er interessant å se at forvaltningen kan styre antallet elg som dør i trafikken gjennom å regulere bestandstettheten. Det er en verdifull erfaring å ta med seg videre.
Stort vald og godt samarbeid
Forsker Erling Solberg mener Trondheim storviltvald har lyktes bedre enn de fleste med å nå målene i bestandsplanen, og at det er flere årsaker til det.– I Trondheim er alle tidligere vald nå inkludert som jaktfelt i et samlet stort vald som omslutter tilnærmet hele kommunens elgbestand. Det gjør forvaltningen lettere – blant annet fordi tallene fra «sett elg» blir mer presise.Ole Lauglo er leder i Trondheim viltråd som forvalter Trondheim storviltvald. Han trekker også fram at samarbeid har vært sentralt for å lykkes.– For oss har det vært viktig å ha et forpliktende avtaleverk mellom alle jaktfeltene i kommunene. Vi har dessuten hatt fokus på å trekke inn alle jaktlagene i en diskusjon underveis i jakta om observert bestandsstørrelse og bestandssammensetning, sier Lauglo.Han forklarer at de har holdt en pause i jakta mellom 1. til 10. oktober. I denne pausen har alle jaktlederne møttes og kommet fram til endelige jaktkvoter og prioriteringer i jaktuttaket.– Til dette møtet krever vi at alle jaktlag registrerer sett og skutt elg, slik at vi har fersk og komplett statistikk å støtte oss på.
Ikke vær tannløs
– Det er viktig å være tøff nok i jaktuttaket for å få ned bestanden – ikke minst når det kommer til uttak av produksjonsdyr.Det er Ole Lauglos svar på spørsmålet om hva som har vært den viktigste lærdommen etter evalueringen av siste bestandsplan. Forsker Erling Solberg er enig at det er viktig å holde fokus på konkrete målsetninger dersom man skal lykkes.– Mange bestandsplaner er for tannløse. De er så generelle at det ikke er mulig å finne ut om man har oppnådd forvaltningsmålene, sier Solberg.– Mange skriver for eksempel at bestanden skal forvaltes på bærekraftig vis eller etter moderne prinsipper – men hva betyr egentlig det? Der er viktig å være konkret dersom man skal kunne evaluere utviklingen.Forskeren legger til at en del bestandsplaner dessuten er preget av selvmotsigelser.– Du kan ikke ha en målsetting om størst mulig bestand, og samtidig forvente at dyra forblir like store som tidligere. Du kan heller ikke fortsette å skyte en stor andel okser, dersom du ønsker en større andel store okser i bestanden. Det er viktig å sette seg inn i mekanismene som ligger til grunn for bestand- og kondisjonsutviklingen, og ikke bare lage seg en ønskeliste.
Nådde ikke kondisjonsmål
Selv om Trondheim Storviltvald lyktes godt klarte de ikke å nå forvaltningsmålet om å holde slaktevekten på kalv og åringsdyr på henholdsvis 67 og 138 kilo. Forsker Erling Solberg er ikke overrasket over det.– Som tidligere nevnt er det lite hensiktsmessig å ha sterke forventningen til slike sekundære mål, ettersom de kun delvis kan styres av forvaltningen på kort sikt.Til tross for synkende vekter er det fortsatt høy kjøttavkastning fra elgjakta i Trondheim. I siste periode ble det høstet ca. 0,8 kilo kjøtt per hektar skog.– Hvorvidt det er nødvendig å redusere bestanden ytterligere for å unngå en videre reduksjon i vekter og rekrutteringsrater er uvisst, men ikke utenkelig. Vi vet fremdeles for lite om forholdet mellom elgen og beitegrunnlaget til å kunne forutsi i detalj den langsiktige konsekvensen av en gitt bestandstetthet.
Les mer:
NINA Rapport 1134 - Bestandsutvikling og avskytning av elg innenfor Trondheim storviltvald – Evaluering av bestandskondisjon og måloppnåelse i planperioden 2010-2014.
FAKTA:
En bestandsplan er en detaljert og bindende beskrivelse av hvordan jaktrettshaverne ønsker å høste en hjorteviltbestand innenfor et vald eller bestandsplanområde i en periode på to til fem år. Den skal også beskrive hvordan dette vil påvirke bestandsutviklingen.En forutsetning for å få planen godkjent er at den forholder seg til de overordna offentlige mål for hjorteviltbestanden i kommunen. På bakgrunn av denne planen kan så kommunen tildele et gitt antall fellingsrettigheter for hele planperioden uten spesifisering til kjønn og alder.Underveis i planperioden må valdet vise at avskytningen er i henhold til planen. Kommunene kan trekke tilbake sin godkjenning ved store avvik fra planlagt årlig jaktuttak, eller uforutsette endringer i bestanden. Det bør dessuten gjøres en evaluering av måloppnåelsen ved planperiodens slutt.