Mange steder i landet er det krevende å være hjortedyr nå. Mye snø og mange minusgrader gjør det vanskelig å finne nok mat. Da kan det være fristende å legge ut epler, gulrøtter eller annet tilleggsfôr. I perioder med begrenset tilgang på naturlig beite, er slike fôringslokaliteter attraktive samlingsplasser for hjortedyra.
Økt fare for smitte
Samtidig representerer alle slike samlingsplasser økt fare for smitteoverføring av sykdommer og parasitter. Dette var også årsaken til at Mattilsynet i 2016 innførte Forskrift om tiltak for å begrense spredning av Chronic Wasting Disease (skrantesjuke), et generelt forbud mot å legge ut fôr og slikkesteiner til ville hjortedyr i hele Norge.– Når hjortedyr samles ved en avgrenset matkilde øker risikoen for å bli smittet av skrantesjuke, men også av andre sykdommer. Ved å etablere fôringsplasser kan du også gjøre dyrene avhengig av denne ekstra kilden til mat. Når du slutter å fôre kan dyrene bli stående, istedenfor å trekke til mer gunstige leveområder, sier forsker Vebjørn Veiberg i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Ekstraordinær båndtvang
I utgangspunktet er det ikke ønskelig å ha bestander av vilt som er avhengig av ekstra tilførsel av næring for å overleve. Feil fôring kan dessuten føre til at dyrene dør. Veiberg mener at vi kan gjøre vinteren enklere for hjorteviltet på andre måter enn å mate dyrene.– Kommuner kan innføre ekstraordinær båndtvang for å unngå unødvendige forstyrrelser, særlig med tanke på rådyr. Dette er spesielt aktuelt i perioder med mye snø ,og på ettervinteren når hjortedyra har forbrukt mye av sine energireserver, legger han til.
Kan søke om nødfôring
Mattilsynet gir tillatelse til kortvarig nødfôring eller planmessig fôring av hensyn til trafikksikkerhet hvis forholdene tilsier det. Det gjelder kun i områder hvor det ikke er påvist skrantesjuke. Kriteriene finner du på Mattilsynet sine nettsider.
Dødelig sykdom
Skrantesjuke har vært kjent i flere tiår hos hjortedyr i Nord-Amerika, men ble for første gang i Europa registrert hos norsk villrein i 2016. Den dødelige sykdommen smitter via direkte kontakt mellom friske og syke dyr, spytt og urin. Det fins verken vaksine eller behandling, og den medfører store lidelser for dyr som blir syke.Sykdommen fører til gradvis tap av nerveceller. Det kan ta opptil flere år før smittede dyr viser symptomer, men når de først blir syke er vekttap og endret oppførsel mest fremtredende. I tillegg kan de syke dyrene ha ukoordinerte bevegelser, repeterende bevegelsesmønstre, hodeskjelvinger, skjæring av tenner og senket hode. Pelsen kan bli tørr og bustete, og sent i sykdomsforløpet kan dyrene sikle, drikke og urinere mye.Les mer om skrantesjuke.Kontakt Mattilsynet