– Vi har hatt som mål å systematisere kunnskapen på en slik måte at den kan benyttes praktisk. Ikke fordi den gir en fasit, men fordi vi har prøvd å relatere kunnskapen til konkrete problemstillinger.Det sier Stein Joar Hegland som er forsknings- og prosjektleder ved Norsk Hjortesenter på senteret sine nettsider. Han legger til at Erling Meisingset ved Bioforsk og Vebjørn Veiberg ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) har bidratt med ekspertkompetanse i arbeidet.Hegland tror håndboka kommer til å være et nyttig verktøy for alle som er involvert i forvaltning av hjort.– Det gjelder både jegerne, de som sitter i styr og stell i bestandsplanområdene og forvaltere i offentlig regi.[caption id="attachment_6163" align="alignnone" width="740"] Det kan oppstå konflikter mellom mennesker og vilt i bruk i bruk av areal - blant annet i forbindelse med bygging av veier. Foto © Egill J. Danielsen[/caption]
To typer arealbrukskonflikter
Det første kapitlet i håndboka tar for seg arealbrukskonfliker. Dette handler blant annet om hvordan menneskets bruk av landskapet påvirker leveområdet til viltet.– Denne typer konflikter har sitt utspring i hvordan vi bruker arealet til veier, bebyggelse og liknende, skriver Hjortesenteret på sine nettsider.De skriver videre at løsningen handler om å finne fram til bærekraftig bruk av landskapet.– Disse arealbrukskonfliktene ligger i skjæringspunktet mellom offentlig og privat planlegging og klassisk viltforvaltning med fokus på leveområdene til viltet.Håndboka tar også for seg skader hjorten gjør på private økonomiske interesser. Dette dreier seg om beiteskader på skog, jordbruksland eller vernede områder. Dette er konflikter mange grunneiere og kommunale viltforvaltere kommer borti.
Håndboka tilgjengelig på nett
Kapitlet om arealbrukskonflikter er nå tilgjengelig på Hjortesenteret sine nettsider. – Teksten gir en grundig vurdering og diskusjon rundt mulige effekter av ulike tiltak, skriver senteret.– Det finnes også egne figurer som illustrerer noen av løsningene og en egen presentasjon av hvordan man kan bruke lovverket når man skal løse arealbrukskonflikter.[caption id="attachment_6165" align="alignnone" width="740"] Beiteskader kan skape konflikter mellom mennesker og hjortevilt. Foto © Egill J. Danielsen[/caption]
Nye krav i naturmangfoldloven
Etter at naturmangfoldloven kom på plass er det blitt mye høyere krav om kunnskapsbaserte forvaltningstiltak og planlegging av inngrep i forhold til viltet sin bruk av landskapet.– Løsningene på arealbrukskonflikter er sammensatte, men kunnskap er uansett en essensielt. Håndboka presenterer den første norske kunnskapsbaserte oversikten av slike arealbrukskonflikter.Arbeidet med håndboka fortsetter, og neste kapittel handler om kommunale mål.– Det er tidsaktuelt fordi alle kommuner nå er forpliktet til å ha målsetninger for utviklingen av hjortebestanden, skriver utgiveren.Det er i alt planlagt fem kapittel, som blant annet også vil ta for seg bruk av sett-hjort og bestandsplanlegging.