Norsk forvaltning har definert villsvin (Sus scrofa) som en fremmed art. Målet er å ha færrest mulig villsvin på norsk jord, spredt utover et minst mulig område. Her i landet er villsvin mest utbredt langs svenskegrensa, fra Halden i sør til Elverum i nord. Enkeltindivider kan forekomme over store deler av Sør-Norge.
Klart flest i Halden og Aremark
– Vi observerer klart flest villsvin på kamerafellene i kommunene Halden og Aremark. I jaktåret 2021/2022 ble åtte av ti felte villsvin skutt i disse to kommunene, sier seniorforsker John Odden i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
I 2019 fikk NINA i oppdrag fra Miljødirektoratet å kartlegge utbredelsen og bestandsutviklingen hos villsvin, og fra i fjor har NINA overvåket villsvin i Norge. Det gjøres blant annet ved hjelp av SCANDCAM sitt nettverk av kamerafeller, og innrapporterte opplysninger om hvor villsvin er felt. Jaktstatistikken viser en nedgang i antall rapportert felte villsvin i både Innlandet og Viken. Det er første gang antall skutte villsvin har sunket siden 2014/15.
Stabilt i Akershus og Østfold
– Frekvensen av villsvinobservasjoner på kamerafellene i Akershus og Østfold ser ut til å være stabil, mens det er en kraftig nedgang i antall observasjoner på kamerafellene i Innlandet. Hvorfor det er slik er for tidlig å si, men det er felt mye villsvin i disse områdene, forteller Odden.
Villsvinet ble borte fra faunaen vår for over 1 000 år siden. Siden 1990-tallet har arten igjen vandret inn i Sørøst-Norge fra Sverige, og villsvin har reprodusert seg i Norge siden 2005. Arten er kontroversiell på grunn av trafikkulykker med villsvin, skader knyttet til jord- og skogbruk og fordi de kan fungere som reservoar for smitte av ulike parasitter og sykdommer. De senere årene har utbruddene av afrikansk svinepest hos tamgris i Europa ført til søkelys på villsvinets betydning for spredning og som smittereservoar for denne sykdommen.
Både miljø- og landbruksforvaltningen har behov for kunnskap om hvordan blant annet jakt påvirker antall og utbredelse av villsvin i årene som kommer.
Bedre data om felte villsvin
Fra og med januar i år kan jegere rapportere data om felte villsvin via Hjorteviltregisteret. Her fins det også retningslinjer for hvordan jegerne skal rapportere vekt og inndeling i aldersgrupper for felte villsvin, samt mulighet for å rapportere antall villsvin som var i følge med det skutte dyret.
– Sammen med bilder fra kamerafellene vil opplysninger om felte dyr gi oss gode data på bestandsutviklingen hos villsvin framover. Det er viktig å sikre lange tidsserier med data for bedre å kunne vurdere utviklingen over tid, og for å se bestandsutviklingen i sammenheng med andre faktorer, sier Odden.
Dataene kommer fra jaktstatistikk og prosjektet SCANDCAM, som siden starten i 2010 har hatt kamerafeller på mer enn 1700 lokaliteter i Norge. De fleste av alle disse kameraene har vært driftet av lokale jegere og andre naturinteresserte organisert i Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF) eller NINA selv. Arbeidet i Halden og Aremark er gjort med god hjelp fra Utmarksforvaltningen AS, og deres lokale samarbeidspartnere.
Les rapporten Bestandsovervåking av villsvin, status 2022
Se alle bilder fra Scandcam her viltkamera.nina.no
Les mer om Scandcam her nina.no/Naturmangfold/Rovvilt/SCANDCAM
Les om villsvin her Villsvin (nina.no)