– Det gjøres for lite, selv om teknologien og viljen til endring er til stede, sier forsker Aina Winsvold i Ruralis.
På norske bilveier og jernbanelinjer blir årlig opptil 20 000 dyr registrert påkjørt, viser tall fra Hjorteviltregisteret. Samtidig blir kun noen få arter registrert, og de registrene som finnes er ikke komplette.
Fallviltjegere som har blitt intervjuet anslår at over en tredjedel av påkjørslene aldri blir rapportert, og at dårlig merking og usikkerhet om ulykkesstedet fører til at opptil en tredjedel av de registrerte dyrene aldri blir funnet. Det tilsier at mange dyr lever resten av livet med store lidelser.
Studier viser at trafikken påvirker faunaen i langt større grad enn hva man tidligere har trodd. Dette er trolig er den mest avgjørende årsaken til at ville dyr dør globalt. Dyrepåkjørsler har negative konsekvenser for både dyrevelferd og samfunnsøkonomi. I tillegg til at dyrene påføres store lidelser, påvirker tapet av produktive dyr forvaltningen negativt.
Risikerer alvorlige skader og dødsfall
– Dyrepåkjørsler innebærer risiko for alvorlige skader og dødsfall. I Norge skades i gjennomsnitt 50–70 personer i kollisjoner med hjortevilt hvert år, og 1–2 personer omkommer. Både tog- og bilførere utsettes for psykiske belastninger, og påkjørslene fører til omfattende skader på kjøretøy, forteller Winsvold.
Hele 72 prosent av folk i distriktene er bekymret for å møte vilt på veien. Det viser tall fra NAFs Trafikantbarometer 2023.
Kommuner med mange dyrepåkjørsler opplever store kostnader knyttet til håndtering og ettersøk av skadde eller døde dyr. I Sverige ble kostnadene i 2023 estimert til 10 milliarder svenske kroner for påkjørsler, kun med elg, hjort, rådyr og villsvin på vei. Langs jernbanen var summen 1,5 milliarder svenske kroner.
I Norge er det ikke gjennomført en helhetlig samfunnsøkonomisk analyse av kostnadene knyttet til dyrepåkjørsler. Winsvold antar at det handler om milliardbeløp.
I 2017 ble det gjort en begrenset analyse av Statens Vegvesen, hvor kun noen av kostnadene var inkludert. Analysen viste at kollisjoner med dyr kostet 900 millioner kroner årlig. For forsikringsbransjen alene utgjorde de materielle skadene på kjøretøy kostnader for 350–400 millioner kroner per år. I 2024 har bilene blitt langt dyrere å reparere.
Oppdager faren for sent
Årsakene til dyrepåkjørsler er mange og komplekse, og utfordringene krever ulike tiltak. Dyr beveger seg naturlig gjennom landskapet og tiltrekkes ofte av mat langs veier og jernbanelinjer. De oppdager ofte faren for sent, blir blendet av lys, og kobler ikke lyden av tuting til fare. Reinsdyr trekker for eksempel ofte opp i høyden ved fare. Det kan føre dem opp på veien eller jernbanen.
Gjerder kan være effektive, men har negative konsekvenser for dyrelivet. Fôring av dyr for å holde de unna veier kan øke risikoen for spredning av sykdommer som skrantesyke. Rydding av vegetasjon kan dessuten føre til at nye fristende skudd vokser opp langs veien eller jernbanen.
Bilførere kan være uoppmerksomme eller kjøre for fort, uten å ta hensyn til faktorer som skumring, tett vegetasjon, store snødybder, jaktperioder, dårlig sikt og skilting. Et forsøk utført av Statens vegvesen viste at et gult blink som varslet om stor elgfare førte til at hastigheten ble redusert med kun 1 km/t.
Kombinere kunnskap og teknologi
Winsvold etterlyser mer forskning på hvordan man best kan påvirke både dyr og sjåfører for å redusere ulykkesrisikoen. Sintef forsker på løsninger som kan påvirke sjåførenes atferd, mens andre forskningsmiljøer som Ruralis og Nibio undersøker hvordan man kan påvirke dyrenes bevegelser.
– For å utvikle effektive metoder for å holde dyr borte fra veier og jernbaner, er det nødvendig å kombinere kunnskap om dyrs atferd med moderne teknologi. I tillegg må vi kunne gjennomføre tilstrekkelig med praktiske forsøk, sier Winsvold.
Mangler presis informasjon
En undersøkelse blant fylkeskommuner og fallviltjegere har avdekket misnøye med dagens system for håndtering av dyrepåkjørsler. Fallviltjegere gjør en stor innsats for å finne påkjørte dyr, men mangel på nøyaktige koordinater gjør ofte søket utfordrende. Bilførere er også usikre på hva de skal gjøre etter en dyrepåkjørsel.
Stedsangivelse og hendelsesforløp formidles ofte muntlig, og kvaliteten på informasjonen varierer med førerens forutsetninger og stressnivå. Frykt for erstatningsansvar kan også føre til manglende innmelding.
Dyrepåkjørsler skal meldes på telefonnummer 02800, men på grunn av stor pågang kan det være vanskelig å komme igjennom. Fallviltjegere opplever at mange gir opp når de ikke får svar og forlater stedet uten å melde fra. Utenlandske sjåfører på norske veier vet ofte ikke hva de skal gjøre ved en dyrepåkjørsel. Det finnes ikke noen systematikk i å gi dem informasjon, som SMS-varsel ved innreise eller informasjonsmateriell på tollstasjoner.
Etterlyser standardisert system
I Sverige utgjør dyrepåkjørsler 60 prosent av alle innrapporterte trafikkulykker langs vei. Det viser tall fra en internutredning utført av Rikspolisen og Nationella Viltolycksrådet. Videre viser en intern studie de har gjennomført at en gjennomsnittlig nødsamtale om en dyrepåkjørsel tar 5 minutter og 33 sekunder, og årlig kommer det i gjennomsnitt inn 70 000 samtaler.
– Dette krever store ressurser, noe som er overførbart til Norge. Et standardisert system for varsling og håndtering av dyrepåkjørsler kan både forenkle prosessen og avlaste politiet, mener Winsvold.
Erfaring fra Sverige viser at spesialkompetanse hos operatører kan effektivisere ressursbruken ved dyrepåkjørsler. En vaktsentral med standardiserte prosedyrer og kontinuerlig oppdatert informasjon om kommunegrenser, kontaktinfo til fallviltjegere, beitelagsledere og veterinærvakter, kan sikre rask respons. Det kan også forbedre dyrevelferden og frigjøre ressurser.
Egen knapp i 113-appen
Norsk Luftambulanse har undersøkt mulighetene for å innlemme en knapp for dyrepåkjørsler i 113-appen. Det vil gi nøyaktig koordinat og mulighet til å filme. Politiet skulle også kunne omdirigere anrop fra de andre nødnumrene til en slik sentral.
Bane NOR og Statens vegvesen er engasjert i problemene rundt dyrepåkjørsler. De er villige til å teste ut tiltak både for å forebygge ulykker og minske konsekvensene for dyr og mennesker når en ulykke først skjer.
– Til tross for dette er viljen til nytenkning, og finansiering av forskning på området, fortsatt sterkt begrenset hos myndighetene. Problemet løses best gjennom samarbeid på tvers av sektorene og koordinert innsats. Med tanke på de store kostnadene knyttet til dyrepåkjørsler, kan selv en liten reduksjon i antall ulykker gi betydelige økonomiske besparelser og bidra til å beskytte både dyr og mennesker, sier Winsvold.