Hopp til innhold

Dette vårtegnet finner du kun der elgen har pissa!

Kommer du over soppen oransje elgbeger, er sjansen stor for at det har gått en elg eller et rådyr der før deg. Soppen er nemlig avhengig av urin fra elg eller rådyr for å dukke opp.

19.04.2024 av Camilla Næss

Her er det store sjanser for at det kommer opp sopp. Foto: Camilla Næss

Nå om våren, straks etter snøsmeltingen, kan du være heldig å treffe på oransje flekker på tråkk og stier i skog og mark. Går du litt nærmere ser du at flekken består av en rekke, små skåler tett i tett. Det er soppen oransje elgbeger (Byssonectria terrestris), en ganske vanlig art i Norge. Men med et heller uvanlig levevis; den vokser kun i elgpiss!

– Dette er jo en kjent art med en fascinerende økologi. Jeg har kjent arten som et hyggelig vårtegn i snøkanten siden 1975. Men vi vet ikke stort mer om den enn at den kommer om våren og er avhengig av urin fra elg eller rådyr for å danne fruktlegemer, sier Egil Bendiksen, soppforsker i NINA.

Fruktlegemer er den synlige delen av sopp, og er egentlig soppens forplantningsorgan. Under bakken finner vi resten av «kroppen», mycelet, et nettverk av tynne tråder som kan strekke seg vidt og bredt.

– Jeg har sett den fruktifisere helt i snøkanten, der snøen har smeltet samme dag, uten ferske elgspor eller møkk i nærheten. Så soppen har nok vært på plass allerede fra høsten før. Man kan også tenke seg at soppen kan spre seg og vokse som mycel under jorda på vanlig skogbunn, men at den må ha elgurin for å kunne fruktifisere. Dette blir litt samme vis som sopper som vokser på brannflater. De trenger brann for å komme med fruktlegemer i aska, som er svært basisk. Men dette blir bare spekulasjoner, presiserer Bendiksen. 

Vakkert vårtegn – oransje elgbeger er avhengig av elgurin for å dukke opp. Foto: Camilla Næss

Nisjesopp

Vanligvis tenker vi på sopp om høsten, men det finnes flere vårsopper som har tilpasset seg skiftende temperaturer og krevende forhold, og funnet seg en helt egen nisje der de kan blomstre.  Begerform er vanlig blant disse, og fungerer muligens som en varmegrop for solstrålene - en god strategi når sola ennå står lavt. Oransje elgbeger har gjort livet litt vanskeligere for seg ved å stille høye krav til nitrogen, som nettopp urin er en god kilde til. Og det er nok grunnen til at vi finner den langs elgtråkk, ifølge Bendiksen.

Men utrolig nok, helt alene om nisjen sin er den ikke. Det finnes nemlig enda en vårsopp som trives i elgens fotspor. Mørkt elgdyngebeger (Pseudombrophila guldeniae) er ikke fult så vanlig, men kan sees sammen med oransje elgbeger. Noen mener den mørke kan være en parasitt på den oransje, men igjen blir dette bare spekulasjoner, for vi vet rett og slett ikke.

Oransje elgbeger er i alle fall et vakkert vårtegn. Og om ikke annet er det lett å la seg fascinere og falle i grublerier over naturen og den enestående tilpasningsevnen vi ser hos mange av våre vanlige arter.

Oransje elgbeger og mørkt elgdyngebeger vokser ofte side om side. Foto: Camilla Næss

Nyhetsbrev

Vil du motta nyhetsbrevet vårt? Vi sender ukentlige oppdateringer med det siste fra Hjorteviltportalen.

Meld deg på nyhetsbrev