Innenfor de ti områdene som i henhold til Naturbase er utpekt som nasjonale leveområder for villrein er det totalt 19 053 fritidsbygg per 1. januar 2019. Hele 6 900 av dem ligger i Rondane, og både Ryfylke og Austhei i Setesdal har betydelig flere enn de øvrige områdene med henholdsvis 2 800 og 2 600, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).Det har vært en vekst på totalt 856 nye fritidsbygg i disse nasjonale leveområdene i femårsperioden 2014–2018. I samtlige har antall fritidsbygg økt i perioden. Setesdal og Ryfylke er i en særstilling, med så mange som 268 nye fritidsbygg. Rondane og Hardangervidda har også hatt en større vekst i femårsperioden, med 214 og 132 nye fritidsbygg.
Hytter øker presset
– Hyttene, og infrastrukturen som følger med, legger beslag på områder direkte, men dette er beskjedne areal. Problemet for villreinen er ferdselen ut fra hyttene. Villreinområdene er attraktive utfartssteder, og hyttene gir folk lettere tilgang og fører til et økende press på områdene, forteller forsker Vegard Gundersen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).Forskningen er blitt mer og mer klar over at bruken av infrastrukturen forstyrrer villreinen mer enn selve inngrepet. Hjortedyr generelt, og reinsdyr mer spesielt, har et vidt spekter av responser på forstyrrelser. Blant annet unngår dyrene helt eller delvis å bruke områder hvor de forstyrres, slik at en over tid taper viktige beiteareal og trekkruter.
Oppfatter mennesker som rovdyr
– Dette er forventede effekter, siden reinsdyra oppfatter mennesket som et rovdyr, sier forsker Olav Strand i NINA.Undersøkelser har vist at ville organismer helt eller delvis unngår eller reduserer bruken av områder med moderat til høyt nivå av forstyrrelser. Innenfor denne sonen er det dyrenes evne til å sanse forstyrrelsene, og intensiteten av dem, som bestemmer hvor store områder som påvirkes. Siden dyrene i større grad fortsetter vekk fra inngrepet også utenfor denne sonen, vil det være en større sone rundt områdene med forstyrrelser hvor vi observerer at dyrene reduserer bruken av arealet.– Et eksempel er villrein som vil vandre vekk fra forstyrrelsene før de gjenopptar normal bruk av arealet, og faktorer som lukt, bevegelser og lys gir tidlig signal til reinen om at her må den være på vakt. Dette bidrar til at områdene som påvirkes negativt av forstyrrelsen gjerne er større enn områdene hvor dyrene opplever direkte forstyrrelser. Når det gjelder villrein og veier så snakker vi ofte om avstander på 5-10 km vekk fra middels til sterkt trafikkerte veger før dyrene har en normal og upåvirka atferd og arealbruk, forklarer Strand.
6 000 hytter i spesielt viktige områder
Nasjonalt villreinområde i henhold til regionale planer for fjellområder med villrein, er fjellområder som er spesielt viktige for villreinens framtid i Norge. Det er vedtatt sju regionale planer for en helhetlig forvaltning av villreinområdene, og i 2019 var det totalt 6 293 fritidsbygg i disse sju områdene. Flest er det i Snøhetta-Knutshø, Rondane-Sølnkletten og Setesdalsheiene med henholdsvis 1 715, 1 654 og 1 286 fritidsbygg. Samlet sett utgjør disse hele 74 prosent av alle fritidsbygg innenfor de regionale planene for fjellområder med villrein.– Det er viktig å tilrettelegge for at hyttefolket kanaliseres til de minst sårbare områdene. Derfor bør merkede turstier og oppkjørte skiløyper legges nær hyttene og ut i randområdene, sier Gundersen.Innenfor det de sju regionale planene definerer som de viktigste villreinområdene, er det bygd 123 nye hytter siste fem år. Dette er områder hvor hensynet til villrein skal veie særlig tungt. Det er flest nye fritidsbygg i regionene Snøhetta-Knutshø og Hardangervidda med henholdsvis 34 og 32 fritidsbygg.– For hytter som ligger langt inn i fjellet, vil ferdselen være beskjeden og stort sett begrensa til noen perioder om sommeren og i jakta. Denne ferdselen medfører langt mindre forstyrrelser enn den fra turisthytter, sier Gundersen.
Statistikk for fritidsbygg
Analysen fra SSB baserer seg på den seneste publiseringen av statistikken fritidsbyggområder. Den viser antall fritidsbygg og utviklingen av nye fritidsbygg de siste fem årene i villreinens leveområde, i henhold til Naturbase, og i nasjonalt villreinområde, i henhold til regionale planer for fjellområder med villrein.Villreinens leveområder i Fastlands-Norge utgjør i henhold til Naturbase 24 mer eller mindre atskilte villreinområder. Ti av dem er utpekt som nasjonale leveområder. Det er kun disse ti som er med i denne analysen.Les mer om villrein
Villreinens leveområde
1
, nasjonale villreinområder
2
og nye fritidsbygg siste fem år 2014-2019.
1 I kartfigur over villreinens leveområde viser de ti fjellområdene som har status Nasjonale villreinområder 2 I kartfiguren over nasjonalt villreinområde iht. regionale planer for fjellområder med villrein er det kun tatt med områder i planene definert som nasjonalt villreinområde. Randsoner eller utviklingsområder er ikke med. Kilde: Statistisk sentralbyrå. 2019